Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 15. april 2017

Hunder og snørrunger

Ett av de mange eksemplene på at jeg er et god menneske, og at jeg er en som oppfatter andres ønsker og behov, er at jeg tilbyr barn å klappe hunden min når jeg er på tur. Barn elsker som regel dyr, både med og uten bomullsfyll.

Jeg henvender meg alltid til foreldrene, for unger vet sjelden hva som er best for dem, og det hadde vært veldig dumt om en liten toåring med hyperallergi og gode intensjoner fikk et anafylaktisk sjokk på grunn av meg.

*

Hundeeiere skal dessuten være svært oppmerksomme på mennesker som er redd hunder. Det er helt umulig å se på dem at de holder på å dø av angst - med mindre de sitter i et tre og skriker "få vekk den livsfarlige bikkja!" - for alle tips til dem som er redde hunder sier at man skal late som ingen ting.

Som hundeeier bør du altså holde bikkja i bånd hvis du ikke har stålkontroll på den. Uansett hvor ufarlig du mener at den er.

Min hund søker tilflukt når han hører kjøkkenviften eller andre uforutsigbare hvitevarer, og han legger seg på rygg for å bli klødd på magen av hvem som helst. Han er en skeptiker med sans for det gode liv.

Whiskey har fått smaken på fasan
Hvis han få ferten av en hannhund, blir han imidlertid til et monster før du får sagt "nå går du heeelt fint ved siden av meg uten å bjeffe eller drite deg ut på annen måte".

Han blir helt rabiat, flekker tenner, brøler fra et dyp den lille bikkja umulig kan ha, og vannet han får i munnen - antakelig av å tenke på hvordan han skal rive kjøttet av den 80 kilos idioten av en bikkjejævel, trevl for trevl - renner i strie strømmer mellom tennene som plutselig har blitt dobbelt så store og som skinner som blankt stål.

Poenget er at du ikke kjenner hunden din så godt som du tror, så bruk bånd når du går på tur i folksomme områder. Selv om det ikke er båndtvang.

*

I dag møtte vi en mamma og to små barn. Jeg antar at den eldste var under tre og den yngste litt over ett. "Se på den søte hunden!" sa moren, og det er stikkordet jeg trenger.

- Har dere lyst til å klappe hunden hvis jeg holder ham? spurte jeg.

Den yngste ble så ivrig at hun begynte å sikle. Da smokken truet med å skli ut av munnen hennes, sugde hun den tilbake med et imponerende "smock". (Derav navnet, tenkte jeg.) Den eldste tok ett skritt frem, men var fremdeles for langt unna til å klappe den vimsete bikkja jeg prøvde å få til å stå stille og se søt ut.

- Ser du at han likner på en bamse? spurte jeg.

Begge glodde på meg som jeg skulle vært mindre begavet. Noen unger ser virkelig rett gjennom deg.

- Har du en bamse hjemme, kanskje? spurte jeg den eldste.

Hun svarte med å legge de korte, bobledresskledde armene sine i et slags politigrep rundt halsen på lillesøsteren sin.

"Jeg trenger ingen bamse, jeg har en levende slave," sa blikket hennes som ikke på noen måte ble mildnet av de lyse krøllene som stakk ut av lua.

Dette var en hardliner. Hun kommer til å nå langt.

*

Det ble en stirrekonkurranse mellom oss jeg ikke hadde tenkt å tape.

Hun - treåringen - ville vise meg at hennes bamse-erstatning var best, jeg ville vise at min var mye bedre.

Jeg trakk meg da jeg så at ettåringens øyne begynte å bule litt. Smokken gikk imidlertid fremdeles taktfast inn og ut, så vi kunne nok holdt på litt til.

*

Moren burde selvsagt grepet inn, men hun var opptatt med å finne et lommetørkle for å få vekk den verste snørra fra den yngste. Noe jeg absolutt mente var på sin plass. Det er utrolig hvor mye grønt slim en såpass liten unge kan produsere. Vi snakker antakelig et par liter på en litt sur vårdag.

Hvor tar de det fra? Jeg er fristet til å si at det kommer fra hjernen, men det ville vært dårlig gjort av meg, og jeg kunne - med rette - blitt mistenkt for å være en dårlig taper.

Treåringen vant stillingskrigen vår og ga meg et søtt smil slik man bare kan hvis man har melketenner og ren samvittighet. (Den lille heksa. Tenk å være så manipulerende i den alderen. Jeg var dødsimponert.)

*

Jeg kan naturligvis ha oppfattet hele denne "jeg skal faen ikke være den som trekker meg"-situasjonen feil, men som sagt, så er min evne til å lese mennesker ganske god. Den er bare overgått av et nokså sterkt konkurranseinstinkt.

tirsdag 7. mars 2017

Idiotene rundt oss

I gamle dager - det vil si på 1700-tallet - trodde noen at formen på hodeskallen din kunne fortelle om du var smart, snill, vemmelig eller rett og slett dum. De hadde til og med et navn på spesialister som målte hodeskaller: Frenologer.

På den tiden mente noen også at det var ok å laste skip smekkfulle med mennesker de hadde kidnappet fra Afrika, og sende dem til Europa og USA for å bruke dem som slaver.

Så dumme var de da.

*

I gamle dager - og nå er vi på 1800-tallet - trodde noen at det var lurt å spise arsenikk.


På den tiden mente de også at det kun var menn som kunne stemme ved valg.

Latterlig, ikke sant?

*

I gamle dager, men for ikke så mange tiår siden, var en gravid dame som senere skulle føde meg, litt redd for at barnet i magen hennes ville bli født med hareskår (også kalt leppe- ganespalte) hvis hun så en hare. Derfor unngikk hun det så godt hun kunne, og jammen ble jeg ikke født med hel gane og hele lepper. Hun - altså min mor - visste nok innerst inne at det ikke var en medisinsk sammenheng mellom min helsetilstand og eventuelle harepuser som måtte komme hennes vei, men det var jo ingen grunn til å ta noen sjanser.

På samme tid ble menn som hadde sex med menn og kvinner som hadde sex med kvinner sett på som kriminelle.

Det er jo flaut at det ikke er så lenge siden, eller hva?

***

I dag er det bare idioter som mener at slaveri er en naturlig del av arbeidslivet, at det bare er mennesker med penis som kan stemme eller at hvilket kjønn kjæresten din har er avgjørende for om du skal sitte i fengsel eller ikke.

Puh!

Da kan vi vel slappe av litt, vel? Trenger vi å sette på plass en hver idiot som mener at mennesker skal ha ulike rettigheter basert på kjønn, rase eller seksuell legning? Må fremdeles kjønn, seksuell legning og hudfarge være et tema?

Ja, dessverre.

*

For det viser seg at idioti er smittsomt. Hver gang vi tillater at noen hetser homofile, jøder eller kvinner, ramler det flere idioter ut av skapet. De kommer ut fordi de tror det er greit å undertrykke, greit å være rasister. Jag dem tilbake dit de kommer fra, sett dem i skammekroken. La dem være der til de har lært.

I 2017 skulle man tro at kunnskapsnivået var såpass jevnt høyt at det ikke lenger var grobunn for rasisme, homofobi eller kjønnsdiskriminering, men jammen dukker det ikke opp som bikkjedritt når snøen smelter. "Jævla homse" og "jøde" er skjellsord noen faktisk bruker, og i Europaparlamentet sitter det en polakk som oppriktig mener at kvinner er dummere enn menn og derfor bør ha lavere lønn. 

Det kan virke som vi har tatt to skritt frem og ett tilbake.


*

Bruk av rase, kjønn eller homofili som argument burde fremkalt like mye latter og hoderisting som arsenikk som mirakelkur for strålende hud. 

Men det gjør ikke det. Vi har fremdeles ikke kommet så langt. 

Idiotene må konfronteres. De må frem i lyset. De må møtes med kunnskap og holdninger.

Vi kan ikke slappe av ennå. 

I morgen er det den internasjonale kvinnedagen, men du kan gjerne omvende idioter hver dag hele året.


onsdag 1. mars 2017

Å eldes med verdighet

Det finnes ingen foryngelseskur. Ungdomskilden har enten tørket inn, eller så har den aldri vært der.

Likevel synes jeg stadig at jeg ser noe som likner: en krem som lover stram hud, en maskin som sender spesielle lydbølger ned i ansiktshuden for å fjerne rynker eller en slags rulle med bitte små nåler som stimulerer huden slik at solflekker og ujevnheter forsvinner.

Stimulans kan være så mangt. 

*

Jeg er et offer for reklamens makt. Jeg er også over gjennomsnittet interessert i bisarre og lett motbydelige ting.

Så da jeg så en sort rensekrem man skulle smøre seg inn med, vente til den tørket for så å dra den av som en gummimaske, måtte jeg selvsagt prøve. Ideen var at masken skulle dra med seg urenheter i en hver liten pore, og siden jeg har porer på størrelse med en liten håndveske, gledet jeg meg til alenetid med tilhørende revitalisering. 

*

Da jeg skrudde av korken på tuben med mirakelkuren, eksploderte omtrent halvparten av innholdet, og halvparten av halvparten havnet på badegulvet og vasken. Kombinasjonen sort og hvitt er tidløs på flere områder enn mote. Det kommer til å ta lang tid før jeg får vasket av den dritten.

Instruksen sa at kremen skulle påføres i et jevnt lag. Ikke for tynt, for da får man ikke tak i masken når den skal pilles av og ikke for tykt, for da tørker det ikke.

Jeg kan bekrefte begge deler. 

*

Men etter å ha brukt omtrent fem minutter på å ikke klare å smøre det jevnt, og ytterligere fem minutter på å vaske hender, ble jeg selskapssyk.

Jeg gikk derfor ut på kjøkkenet og stilte meg lydløst bak min nokså robuste mann. 

"PIP, PIP!" brølte jeg.

"I helvete!" sa han og skvatt bakover mens ansiktsfargen hans brått ble like hvit som jeg var sort.

At jeg klarte å gapskratte, viste bare at tørketiden var mye mer enn tre til fem minutter. Jeg var en blanding av et flytende gummifjes og Spøkelseskladden.



Jeg forlot min skjelvende mann og synes det var på tide å få møkka av.

Det synes ikke møkka. 




For det meste var det enten umulig å få tak i en flik for å dra den av eller det var så tykt at det bare var klissent. Det så ut som jeg hadde falt i en oljebrønn. Men jeg har lange negler, så jeg begynte å krafse. Enkelte steder ble derfor sort erstattet med hissige, røde striper. 

*

Dessuten - og her er beviset på at gamle kjerringer skal holde seg unna ting som er ment for ungdommen - huden min er ikke så fast og fin som den var for 20 år siden. Det var nedslående å se hvordan masken dro med seg slapp hud i en halvmeter før den slapp, og huden datt tilbake i trynet mitt. Det så ut som om det gikk i sakte film. 

Tuben burde komme med advarsler og øvre aldersgrense. Voksne damer tar ikke lett på fornærmelser, og vi har penger vi gjerne bruker på advokater. Vi voksne damer har ofte ikke annet å leve for enn å rette opp feil vi mener er gjort mot oss. 

Et godt råd: Ikke kødd med oss. Livet ditt er ikke så verst nå, er det vel? 
Et godt råd til: Sett pris på de jevne, uknuste kneskålene dine. Med advokater kommer vi ikke alltid helt i mål.

*

Kremen skulle som sagt ta med seg urenheter, og huden skulle bli ren og pen. Det skjedde ikke. Den ble bare full av sort kliss og røde kloremerker som nesten blødde.

Reklamen juger. Kremen gjorde meg ikke et fnugg revitalisert. Tvert imot. Porene mine (de som jeg før kunne bruke til oppbevaring av nøkler og småpenger) er nå fulle av sorte rester etter kremen. 

Jeg ser akkurat ut som det jeg er: Et krampaktig, rødflammet forsøk. Med rundt 1.500 sorte "fregner".

søndag 1. januar 2017

Dette skjer med deg i 2017

Så du trodde 2016 var et møkkaår? Hvilke garantier har du for at ikke 2017 blir verre? Kanskje sitter du der i september og angrer dypt og inderlig på at du snakket så mye dritt om 2016?

Jeg kan ikke svare det på dette, men vi har heldigvis horoskop. I år som i fjor:

Dette skjer med deg i 2017.

(Disclamer: Jeg har ikke ansvaret for at horoskopet ditt i fjor ikke stemte, og jeg har ingen skyld hvis horoskopet for 2017 viser seg å være litt unøyaktig. Er du forresten sikker på fødselsdatoen din? Helt sikker?)

***

ÅRSHOROSKOP 2017

Væren (21. mars - 20. april)

Vær forsiktig med solen! Og med fet mat. Innerst inne er du en sart sjel i et skrøpelig legeme, men det er utrolig hva riktig undertøy og fin holdning kan skjule, og jammen er du god til å fremstå som et lysende eksempel til etterfølgelse. Du er snill med småfugler, men kanskje du skulle bli litt greiere med små barn? Husk at du ikke har godt av snop, og at det er bedre at de små griske barna får i seg raffinert sukker og e-stoffer enn deg. De har tross alt fremtidig legevitenskap å håpe på, det har ikke du.

Årets beste råd: Husk håndkrem. Det er ikke noe som er så avslørende som et par rynkete hender. Og med det samme du er i gang: Rens neglene og vær nøye med håndvasken.

*

Tyren (21. april - 21. mai)

La oss innse det. Du gjorde ikke ditt beste i 2016. I 2017 sier stjernene at du må stå opp tidligere, legge deg før 22.30 og ta en løpetur minst to ganger hver uke. Tenk på alle de dagene du subbet rundt i joggebuksa til du skulle legge deg! Noe så bortkastet! Du kunne lært et nytt språk i løpet av den tiden du har rotet bort på å lese perifere bekjentskapers fantasiløse oppdateringer på Facebook. 

Det er dessuten viktig at du spiser mye fiber og slutter å sitte så lenge på do (ref lesing av oppdateringer på Facebook). Tyrer er spesielt utsatte for hard avføring, og alle vet hva det kan føre til. Tarmfunksjonen er utrolig viktig, og i 2017 vil mye være avhengig av magen din. Hold den frisk!

Årets beste råd: Du må legge ekstra godt merke til de som er eldre enn deg. Besøk en 80-åring i dag! Eller i morgen. Eldre mennesker vet mer om livet enn deg, de er klokere og ofte har de ikke boliglån. Gled deg til alderdommen.

*

Tvillingene (22. mai - 21. juni)

Du vant i lotteriet for 2017. Gratulerer! For deg vil året bli fylt av glede, varme og godhet på alle kanter. Det kan imidlertid bli for varmt, så sørg for ventilasjon og en god deodorant. Spør på apoteket.

Godheten som omgir deg kan være vanskelig å få øye på, men den finnes i alt. Stjernene ber deg legge merke til vennligheten som strømmer mot deg fra mennesker du møter. Smil til verden og drit i om noen prøver å legge deg inn på en lukket avdeling. "Hva er alternativet?" spør stjernene retorisk. Med det mener de at du ikke trenger å svare, men at du skal reflektere over at negativ energi gjør verden til et uggent sted, og jammen er det ikke nok av uggenhet.

Årets beste råd: Gi noe videre, eller pay it forward, som de sier mange steder utenfor dette landet. Hvis du bestemmer deg for å være snill, vil du snart merke at de rundt deg også blir snillere. Hvis du ikke tror på det, vil du få et kløende utslett på ryggen - akkurat der det er vanskeligst å komme til - og du vil bli oftere forkjølet.

*

Krepsen (22. juni - 22. juli)

I 2016 fikk stresshormonene løpe fritt rundt i den fra før anspente kroppen din. Det vil de fortsette med hvis du ikke begynner med yoga eller sinnsyke tøye-øvelser. Tenkt strekkbenk og vær glad for at du lever i 2017 og ikke 1720. Du er litt for glad i snarveier, og det er slett ikke bra. I 2017 kan du miste lappen hvis du mister tålmodigheten, så øv deg på å telle til 100. 

Baklengs. 

Fordelen med å telle baklengs er at du i tillegg til å få ned pulsen også trener hjernen. En kreps kan aldri ta hjernekapasiteten for gitt. Krepser har minimal selvinnsikt, og vil være de siste til å innse at de tar feil. Krepser er i det hele tatt noen begredelige stabeist, og 2017 vil by på så mange utfordringer for deg som kreps at du ikke vil komme deg uskadd gjennom året hvis du ikke blir litt mer ydmyk.

Årets beste råd: Les høyt for noen. Gjerne noen som ikke vet at de liker å bli lest høyt for. Hvis du ikke vet hva du skal lese, så ikke la deg stresse av det. Du har alltid de gamle klassikerne, og særlig de gamle russiske forfatterne. Bare få tak i utgaver der alt er oversatt. Noen oversettere er nemlig så late at de ikke gadd å oversette den franske dialogen russisk overklasse pyntet seg med, og selv om du kan språket, er det jo ikke sikkert den eller de du leser for er like gode.

*

Løven (23. juli - 23. august)

Hvis du er født i første halvdel av stjernetegnet, vil 2017 by på reiser. Stjernene sier ikke noe om hvor langt vekk du skal reise, så ta høyde for at det bare er til nærmeste by eller til matbutikken. Det er uansett lurt å ha en god forsikring.

Du som er født i siste halvdel av stjernetegnet vil slite med gnagsår i 2017. Det kan være at du har sko som ikke passer helt, men det kan også være gnagsår i overført betydning. Et slikt overført gnagsår kan være en person du ikke kommer så godt overens med, mye tyder på at det kan være en som i kraft av sin stilling har autoritet eller makt over deg, så se opp for billettkontrollører og parkeringsvakter. Stjernene håper virkelig det er unødvendig å si at du ikke må snike på trikken eller at du ikke må feilparkere.

For alle i dette stjernetegnet gjelder følgende: Vask klærne dine på så varmt vann som mulig og heng dem øyeblikkelig opp til tørk på et sted med god utlufting. I 2017 er det et mål for alle å bekjempe vond lukt i tøy.

Årets beste råd: Lær deg gangetabellen. Du har brukt elektroniske hjelpemidler altfor lenge, og det kan komme en dag der telefonen din er utladet og du må konvertere fremmed valuta til kroner. For eksempel.

*

Jomfruen (24. august - 23. september)

I 2017 vil du bruke forferdelig mye penger. Du kommer ikke til å bli blakk, men det er bare fordi du mottar en overraskende gave fra noen som er glad i deg. Staten, for eksempel.

Du vil kanskje kjøpe deg eiendom eller bil, men husk å sette litt til side. Det er alltid lurt å spare litt. Særlig med tanke på at kjæresten din har bursdag i 2017.

Du er jo en robust jævel. Sjelden har et stjernetegns uttrykk avveket mer fra den stjernetegnet gjelder for. Du er ikke akkurat en jomfru på noen områder. Du tar verden med storm, men det er ikke alltid like positivt. Stormer har en tendens til å ødelegge. Og apropos det, så vil naturkreftene herje med deg i året som ligger foran deg. Klimaendringer er miljøskapte, så gjør ditt for at CO2-avtrykket ditt skal være så lite som mulig. Hvis du er bonde, så gi kuene dine probiotika. Det får dem til å prompe mindre, og om ikke det betyr så mye for miljøet, betyr det mye for dem som er i nærheten av en ku.

Årets beste råd: Ta deg en bolle. Stjernene sier dessverre ikke noe om det skal være en hvetebolle eller en bolle med suppe. Hvis du ikke er sulten, kan det hende at en bolleklipp vil gjøre universet mildere stemt. Du kan i alle fall være sikker på at det får dem rundt deg i et bedre humør.

*

Vekten (24. september - 23. oktober)

Kjærligheten vil blomstre i 2017. Hvis du er i et forhold vil du få masse oppmerksomhet fra din kjære og hvis du er enslig er de store muligheter for at du ikke er det særlig lenge. Du gløder, jo! Er du sikker på at du ikke har fått i deg noe radioaktivt?

Hvis du har barn skal du være litt ekstra oppmerksom. Unger er usannsynlig dumme. Det er ikke uten grunn at markedet for alle mulige barnesikringer er så godt. Unger med tilgang til strikkepinner vil enten stikke dem i nærmeste stikkontakt eller prøve å poke seg selv i øyet. 

Hvis du er barnslig av natur, bør du straks fjerne alle skarpe gjenstander. Stjernene sier at det er lettere å finne kjærligheten utenfor venterommet på legevakten.

Årets beste råd: Bruk mer rødt! Tross ditt glødende oppsyn trenger du å bli sett. Særlig når du går i skogen i jaktsesongen. Stjernene ber deg unngå å bli skutt på - så lenge det ikke er en av Amors piler, selvsagt.

*

Skorpionen (24. oktober - 22. november)

Din skarpe tunge kan skape trøbbel i 2017. De gangene du tror du har fått inn et stikk i en debatt, vil det vise seg at du tok feil. Det stikket kommer rett tilbake i trynet på deg. 

Hvis du har trøbbel med et kne eller en hofte, vil problemet bli større i 2017. I det hele tatt vil alle problemer bli større i 2017. Det er dessverre lite du kan gjøre med det, bortsett fra å ta det med godt humør. 

Finansielt blir 2017 et stramt år. Det må du bare godta. Bensinprisene går opp og det gjør også utgiftene dine til husmaling. Dette kan virke underlig på deg som ikke har hus eller hytte eller som ikke har planer om å pusse opp i år, men universet har som regel rett, så hold øye med gode tilbud fra de store kjedene. 

Årets beste råd: Ha alltid med deg et papirlommetøkle. Snørr er ekkelt og det bør tørkes vekk så fort som overhode mulig. Når du skal hoste må du hoste inn i albueleddet ikke i hånden. Stjernene sier at det er viktig å huske på at du ikke legger armene i kors etter at du har hostet, for da går vinninga opp i spinninga.

*

Skytten (23. november - 21. desember)

Saker du har brukt mye tid på i 2016 vil virke uvesentlige i 2017. Det er de også. Det er forresten lite som virkelig er vesentlig når du begynner å tenke over det. 

I løpet av våren vil du forstå hvor heldig du er, og du vil KJENNE den sølvskjeen du er født med i baken. Gullhåret vokser ut av nesen din. Det må du imidlertid klippe. Hår i alle nyanser må vekk fra nesen.

For å kompensere resten av verden som ikke er like heldige som deg, kommer du til å begynne med veldedig arbeid. Det vil du trives så godt med at du må passe deg for at du ikke trekker det for langt. Du vil ikke ende opp som misjonær i en jungel. Husk at folk må ha meningene sine i fred - ikke tving noen til å mene det samme som deg (med mindre det handler om å vaske og tørke tøy på riktig måte).

Årets beste råd: Ikke kjøp kopivarer. Det finansierer alt som er ondt i verden. Derimot bør du kjøpe en DAB+-radio, for det virker som vi uansett ikke kommer unna stenging av FM-nettet.

*

Steinbukken (22. desember - 20. januar)

Av alle stjernetegn har du det beste. Steinbukken lyser over deg som om den skulle vært treenigheten selv. Det er flest fordeler med å tilhøre et så fint tegn, men det er også ulemper. Du er særdeles utsatt for misunnelse. Selv planter og dyr har en tendens til å vende seg mot deg til tider. Du husker sikkert vepsestikket du fikk den sommeren alt var så grønt eller brenneslen som så og si hoppet opp fra grøftekanten for å svi deg på låret. Alt sånt er tegn på at naturen vil sette deg på plass. 

Heldigvis lar du deg ikke merke med slikt. "Hvis det ikke blør og jeg er i live, har jeg ikke noe å klage over," pleier du å si. Hvis du ikke pleier å si det må du starte med det så fort som mulig. Stjernene vi ikke sin noe mer konkret enn at du vil trenge positivitet i 2017. 

Årets beste råd: Ikke bli kald på ørene. Heller ikke på føttene eller skinkene. Du er sårbar i 2017. Daglig bør du minne deg selv på at du ikke er best bare fordi du er født rundt juletider. Faktisk er det bedre å være født på sommeren. Hvis du planlegger barn eller barnebarn bør du derfor satse på unnfangelse på sensommeren eller høsten. Hvis du planlegger unnfangelsen av et barnebarn er du så gæren at du snarest bør oppsøke hjelp.

*

Vannmannen (21. januar - 19. februar)

Kom deg ut av skapet, din misantrop. Det er ikke noe i veien med å mistenke at folk rundt deg ikke vil deg vel, men du bør forsikre deg om at du har rett før du starter med gjengjeldelser. Stjernene ber deg ta det rolig i 2017. Selv om mange rundt deg virkelig er ute etter deg, blir ikke din tilværelse bedre av at du spenner bein for alle du kan spenne bein for. Husk at det du sender ut, kommer flerfoldig tilbake. Dette har ikke noe med kjedebrev å gjøre, det handler om energi.

I 2017 bør du søke legehjelp for den minste ting. I 2016 var du så negativ at det vil få konsekvenser for deg i året som ligger foran deg. Du kan være helt sikker på at du vil få vondt i halsen og ganske sikker på å pådra deg en kjønnssykdom hvis du ligger rundt uten å bruke kondom.

Årets beste råd: Drikk melk og ta tran. D-vitaminer er også viktig for en bleikfis som deg. En varmeflaske i sengen når du legger deg er ikke dumt. Du bør unngå nattlue, men raggsokker er sunt året rundt.

*

Fiskene (20. februar - 20. mars)

Du liker nips. Innerst inne gjør du det. Du har en dragning mot å pynte stuen din med bokstaver som lager ord som "Love" og "Home", men husk at det verken blir mer kjærlighet eller et bedre hjem av at du drar en haug med støvsamlere inn i huset ditt. Det er dessuten påvist at deltakere i Luksusfellen har flere bokstaver i hjemmet sitt enn de som ikke deltar i programmet der forbrukerøkonomer forteller dem at de må bruke mindre en de tjener hvis de ikke skal pådra seg gjeld.

Du er snill og god, men du blir nødt til å bli litt mer kynisk i 2017. Verden er urettferdig. Finn deg i det og ta igjen når noen behandler deg urettferdig. Du skal ikke lide for at andre ikke er like høflige og godhjertet som deg. Gjennom å påpeke andres feil på en forutsigbar og fast måte, vil du etterhvert oppnå respekt. De største bøllene i livets skolegård skal ikke vinne. 

Årets beste råd: Du skal ikke tro alt du hører, og du skal ikke si alt du vet. Det vil spare deg mange bører på sinn og samvittighet.


fredag 30. desember 2016

Ut på tur, litt småsur

Er det ikke deilig når det bruser i blodet? Når du kjenner at du lever? Når du kan erobre verden så lett som ingenting?

Og er det ikke tilsvarende forbanna ergerlig når det brusende blodet brått blir avkjølt av en bøtte isvann ... Bøtta med isvann i denne historien er en fyr i SAS-uniform som nektet å la meg betale for å oppgradere meg fra SAS GO  (de billigste billettene) til SAS PLUSS (de nest dyreste billettene) på turen hjem fra New York.




- Velkommen til bag-drop, sa bøtta.

Vi takket, men sa at vi ikke hadde sjekket inn bagasjen, for vi ville gjerne kjøpe en oppgradering av billettene våre først.

- Ja, nå er dere jo ved BAG-DROP, da, men jeg skal hjelpe dere likevel, sa han i en tone som var litt for obsternasig for min smak.

Vi var høflige nok til ikke å påpeke at han var den eneste SAS-representanten i mils omkrets, og at vi når som helst kunne snakke med noen andre han anbefalte.

Helst det, faktisk.

*

- Hvem av dere er Birgitte? spurte han.

Og det var vel da jeg skjønte at vi ikke hadde med den smarteste ansatte i SAS å gjøre. Jeg er den eneste kvinnen i vår familie, og han hadde passene våre, så det burde være mulig å gjette seg til hvem jeg var.

Jeg tok ett skritt frem og forklarte vennlig og smilende at det var meg. Han sjekket passet mitt en gang til, og så sjekket han systemet sitt.

- Jeg kan oppgradere de andre, men ikke deg.

- Jasså. Fordi ...? spurte jeg mens blodtrykket steg og blodet bruste. Eyjafjallajökullen ville misunt meg den voldsomme akselerasjonen.

- Fordi du har bestilt spesialmat. G-L-U-T-E-N-F-R-I, stavet han for meg.

Som om jeg var idioten her.

*

Tenk. Jeg VET at jeg må spise glutenfritt.

Jeg må spise skalldyrfritt også, men SAS gir ikke allergikere med mer enn én allergi mulighet til å spise helt trygt. De skulle bare visst hvor lite hyggelig jeg blir hvis jeg får i meg gluten, og hvor kritisk det blir hvis jeg får i meg en bit av noe som har vært borti en reke.

Konsekvensen av det blir sannsynligvis en nødlanding. Jeg lurer på om noen har tenkt på det.

*

- Ja, men det gjør ikke noe for meg at jeg ikke får mat på flyet, jeg har tenkt å sove uansett, sa jeg og forbannet både ham og cøliakien.

- Det har ingenting med det å gjøre, det er vår policy.

- Umulig. Vi kjøpte oppgradering på turen fra Oslo. Og da hadde jeg også bestilt glutenfri mat.

- Da er det noen som har BRUTT POLICYEN! Det har de IKKE lov til!

Free world, my ass

- Vel, men uansett må jeg da kunne få kjøpe en oppgradering. Det eneste som skjer, er at det vil være en porsjon glutenfri mat på SAS GO og at jeg ikke får mat på SAS PLUSS.

- Det går ikke. Vi har en policy.

- Du kan hvis du vil (din snik, la jeg til på norsk mens jeg smilte). Du har makt til å hjelpe oss her. Kom igjen. Vær litt gæren, nå.

Så lenge det ikke går ut over policyen

- Nei.

- Da vil jeg snakke med sjefen din.

- Han kommer til å si det samme.

- Jeg vil likevel snakke med sjefen din.

*

Sjefen sa det samme. Sjefen hans også.

- Men ingen sa noe om det da jeg bestilte maten! sa jeg i et siste, fånyttes forsøk.

Tvert imot: Endring er tillatt og man "kan kjøpe opp" ved å betale prisdifferansen
(Gratulerer med dårlig norsk, SAS)

Noen ganger må man bare innse at man ikke vinner. Overraskende ofte er det idiotene som tar pokalen med hjem.

- Greit. Da kjøper jeg en ny billett, sa jeg flatt.

- Det blir 707 dollar, takk. Hyggelig å gjøre business med deg. Husk at dere nå har fast track og tilgang på lounge inkludert i prisen, sa han så automatisk at jeg mistenkte at han var en robot.

*

Det kunne faktisk hende han var laget av plast og noen mikrochiper. Én gang må jo være den første gangen man kommer borti kunstig (men ikke akkurat overlegen) intelligens.

- Husk å gi beskjed om at jeg skal ha glutenfri mat, sa jeg for å plage ham og for å sjekke om de kunstige kretsene på hovedkortet ble overbelastet eller om et av programmene kom til å krasje. Jeg fantaserte om at han begynte å bable uforståelig og at det begynte å ryke ut av ørene hans og at øynene lyste "ERROR page not found".

*

- Dessverre, det går ikke. Da måtte vi hatt beskjed 48 timer før.

- Men da kan jeg jo bare få den maten som jeg skulle hatt på SAS GO? sa jeg, men det visste jeg svaret på, for på turen til New York hadde jeg spurt om det samme, og da var svaret "Dessverre, vi blander ikke mellom klasser".

Virkelig? Men vet dere hvordan det er å være passasjer?

torsdag 29. desember 2016

Karameller for fred

Vi har vært i FN. Vi sto på talerstolen - akkurat der Obama sto for ikke så lenge siden - og jeg har prøvesittet stolen der den norske ambassadøren til FN sitter når generalforsamlingen møtes. Det føltes helt naturlig.

- Hva ville du ha sagt hvis du virkelig skulle holdt en tale? spurte min kollega som guidet oss rundt.

Det kom litt brått på meg, så jeg bablet i vei om at nå var det på tide å legge fra seg kjepphestene og jobbe for det samme målet, men så begynte resten av familien å lure på hva "kjepphest" var på engelsk, og da kom jeg i alle fall helt ut av det.

"Kjære verden, nå må vi skjerpe oss alle sammen"

FN har seks offisielle språk: engelsk, fransk, spansk, kinesisk, russisk og arabisk. Jeg måtte nok holdt talen min på engelsk og stolt på at tolkene som sitter i glassbur et par etasjer over representantene fikk med seg nyansene i gullkornene mine. 

*

Vi var også i rommet der FNs sikkerhetsråd har møtene sine. Sikkerhetsrådet har fem faste medlemsland. De andre ti velges for to år om gangen. Ved neste valg håper Norge å få en plass rundt bordet, men da må vi slå ut Canada og Irland, for de vil også gjerne være med.

Norge har donert kunsten og tapeten på veggene
i sikkerhetsrådet, så på en måte er vi til stede

Jeg hadde åpenbart ikke hatt noe i sikkerhetsrådet å gjøre. For det første hadde jeg blitt skikkelig sur hver gang ett av de faste medlemmene la ned veto og dermed la hele forslaget dødt - selv om alle de andre var enige, og for det andre er jeg ikke alltid helt stø på forskjellen mellom sunnier og shiaer og mellom Iran og Irak når jeg må tenke fort, og det regner jeg med at man må når man først har fått en plass i sikkerhetsrådet. 

Du sitter ikke der og sier "Ahhh! Jeg blir så forvirret når begge retningene innen islam begynner på s! Og kan ikke Irak og Iran la være å begynne på I begge to? Hæ? Det går jo ikke an å se hvor det ene begynner og det andre slutter!".

Jeg tror heller ikke det er rom for å sende lapper med vitser til de andre nasjonene rundt bordet.

Hvis du sitter i FNs sikkerhetsråd og synes at representanten for ett av de andre landene ser litt rufsete ut på håret eller har et slips som er aldeles latterlig, så hold det for deg selv. IKKE dunk sidemannen i ribbena for å få ham eller henne til å fnise av det samme som deg. Husk at sikkerhetsrådet har makt til å sende væpnede styrker nesten hvor som helst. Du kødder ikke med noen som har så mye makt. Ikke på grunn av et teit slips, i alle fall.

Da er det en mye bedre ide å sende rundt en eske med drops. Eller by på karameller.

Jeg har funnet verdens beste karameller, og jeg har spist opp to poser på to dager. 

Fløte- og smørkarameller med et hint av salt
Resultat? Jeg er litt kvalm, veldig snill og svært medgjørlig. Jeg sier ja til alt så lenge det ikke betyr at jeg må reise meg opp eller tenke hardt på noe.

- Karameller for fred! gulpet jeg og langet ut etter én til.

Min mann så på meg med avsky, så jeg fortalte ham at han kunne se langt etter en plass i Oslo rådhus når jeg skal motta fredsprisen. Med mindre han øyeblikkelig går ut og kjøper en ny pose til meg, selvsagt.

onsdag 28. desember 2016

Ekte blod og falske malerier

New York. Byen ingen besøker uten å bli merket av den. Eller kanskje det var London? Eller Hong Kong? Bergen? Deler av familien vår er i alle fall merket, og vi er bare halvveis i ferien.

- Hva skal dere gjøre i New York? spurte folk før vi dro.
- Vel. Det blir en del museer, utstillinger og gallerier, tenker jeg, sa jeg.

Og det ble det jo. I alle fall ett.

Bildet er av Metropolitan Museum of Art og ligger på met.info

Men egentlig hadde jeg tenkt å shoppe meg nedover fra Central Park til The Village.

Jeg valgte å begynne i 38th Street West og sto utenfor en butikk i ti minutter før den åpnet.

*

Mens jeg ventet på å bli blakk, beundret jeg utstillingsvinduene som ikke hadde en dritt med butikkens innhold å gjøre, men som sikkert hadde kostet masse penger.

video


Og for noen er jo det et mål i seg selv.

Bare lysene utenfor må jo få folk til å forstå at varene inne i butikken er overpriset.

video

Men det skulle vise seg at de sparte inn utgiftene til lyspærer på å droppe ansatte. Og det var jo skikkelig dumt, for uten ansatte, ingen sko til meg.

Denne skoen står derfor i butikken fremdeles.



Ensom og forlatt. Kun noen flere sko av samme produsent i dyp blå, dyp burgunder og grå speilfløyel og noen lekre skoletter holder stakkaren med selskap.

- Hold ut, små venner. Jeg kommer tilbake i morgen, hviske jeg og lovet å ta med alle sammen hjem. Jeg følte meg litt som Marte Svenneru(d): "Je tar alle sju. Itte no knussel!"

Bortsett fra at Marte Svenneru(d) tok til seg syv søsken og jeg muligens kjøper syv par sko, har vi mye til felles. Rausheten, for eksempel.

*

Jeg løp ut av butikken uten en eneste pose, men rakk familiens planlagte utflukt til Metropolitan Museum of Art.

Der fant min mann ut at et av bildene måtte være en forfalskning.



- Men se, da! Skyggene fra menneskene til høyre tyder på at solen kommer inn fra venstre, men skyggene fra menneskene til venstre tyder på at solen kommer inn fra høyre!

Jeg prøvde å roe ham ned, for å ha med seg en høy fyr på over 100 kilo som skriker "Fake! Fake!" midt i New Yorks kulturelle stolthet, er ikke min form for avspenning.

Til slutt roet han seg med at det sikkert hadde tatt hele dagen å male bildet, og at solen naturlig nok hadde flyttet seg. Jeg gadd ikke påpeke at kunstneren nok hadde brukt litt mer enn én dag på verket.

*

Mine to sønner ville klippe seg, og sånt gjør man ikke hos en hvilken som helst frisør, visstnok. Eldstemann booket dem inn på "den kuleste frisøren i byen" og da jeg hørte det, tenkte jeg at kulheten kanskje ville smitte over på meg hvis jeg ble med dem.

Jeg ble med, men jeg ble ikke kul. Det eneste som skjedde, var at håret mitt ble kortere.


Frisøren min hadde en assistent som så ut som det svenske flagget (blå leppestift og gult hår). Det gule og blå mennesket vasket håret mitt og fønet det så dampen sto, men plutselig så jeg min yngste sønns frisør få et slags panikkanfall, og jeg skjønte at det var blod med i bildet.

Det viste seg at hun hadde klippet ham i øret, og jeg vet ikke om det var synet av alt blodet eller tanken på søksmål som gjorde at hun begynte å løpe planløst rundt omkring, men offeret tok det hele med ro.

Han var happy med å få en gratis hårklipp, og det var jeg også, for regningen for meg og eldstemann kom på nesten 400 dollar, og det var meg som betalte.

Utsikten var inkludert, og den var faktisk veldig fin:




Som avslutning hadde jeg tenkt å lage en morsom bildeserie av min mann som sov med caps og briller. Bildene ble veldig morsomme - særlig de to der han er i ferd med å våkne av at jeg tar av ham caps og briller og står over ham med mitt verste skremmetryne.

Men. Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men jeg har altså blitt et bedre menneske. Så jeg publiserte ikke de bildene.

"Ville jeg ha likt å få bilder av meg publisert på internett der jeg ser ut som jeg har et svært sjeldent syndrom som kanskje eller kanskje ikke har sammenheng med kromosomfeil kombinert med radioaktiv påvirkning og mangel på D-vitamin?" tenkte jeg og innrømmer at jeg først svarte ja. Jeg er tilbøyelig til å mene at all PR er god PR, nemlig.

Det er ikke min mann, og han har lidd nok. Han har for eksempel vært gift med meg i 19 år om ett døgn (litt avhengig av hvilken tidssone man befinner seg i) og det er tøft nok i seg selv.

For han lever jo med usikkerheten om at jeg når som helst kan publisere de bildene hvis jeg en dag skulle glemme min nye omsorg for planeten og dens innbyggere.

*

PS Det er ingen vits i å tilby meg penger for å få se portrettene. De er ubetalelige.
PSS Det er heller ingen vits i å true meg til å slette dem. Da er det smartere å slå til med en skikkelig bryllupsdagsgave.