Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 14. januar 2018

Helt ville naturkrefter

Omstendighetene gjorde at jeg var den eneste som kunne lufte bikkja sånn omtrent klokken 14 i dag. Hvis jeg hadde fått lov å legge ut bilde av min mann på internett, hadde jeg sluppet å skrive "omstendighetene" og hvis jeg hadde fått lov til å legge ut film - eller i det minste lyd - hadde jeg sluppet å bruke et helt avsnitt på å få frem at han sov så det durte i tømmerveggene.

Bikkja sto i gangen, og jeg kunne se at han gjorde sitt ytterste for å holde seg. Den lille pelsdotten kunne eksplodert hvis jeg ikke hadde tatt ham med ut. Men foreløpig sto han bare og trippet. Han er godt oppdratt. I alle fall på enkelte områder. 

(Sannheten er at han er omtrent like jålete som meg. Der jeg i menneskeverdenen ville ment at det var en skjebne verre enn et helt liv i polyester og akryl å forholde seg til baderom uten nøytrale fliser og varmekabler, mener han at brøytekantene han tisser på bør være pent opparbeidet. Han spyr for øvrig kun på persiske tepper.)

- Jeg nekter å pisse der. Det er gul snø, jo!

- Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

Det var stiv kuling og doble minusgrader. Jeg antok at det kunne bli livsfarlig, så jeg kledde meg deretter. I alle fall på hodet og føttene. Det har min mor brukt 48 år av livet sitt til å forsøke å lære meg. 

Birgitte Frisch fra Reinsjøfjell
Kenny McCormick fra South Park

Lue av skabbete ulv og hette foret med deler av en mentalt forstyrret rev. Hvis det er én anledning vi mennesker moralsk sett kan bruke pels, må det vel være når værforholdene er som nå. Jeg kikket ned på det desperate dyret og svelget hardt.

*

Hytte-skoskapet mitt er noe begrenset sammenliknet med garderoben hjemme, men jeg hadde to alternativer: Moon-boots eller polar-boots. Siden polare strøk nødvendigvis må være en bedre sammenlikning enn atmosfæriske, valgte jeg de hvite til tross for at månestøvlene nok var et bedre valg fargemessig sett. 

Min mor ville vært stolt av meg. Hvis hun ikke hadde hengt seg opp i at jeg hadde olabukse uten ull under. Jeg synes jeg hører henne: "Vil du ha blærekatarr?" Nei. Ingen vil det, mamma.

Etter litt kaving med votter og hundebånd trakk jeg pusten, ba en kort bønn og gikk ut. 

Bikkja stormløp i ti meter, løftet bakbenet og snudde - i håp om at turen i dette isødet var over. Men nei. Jeg hadde kledd meg for tur, og det skjer så pass sjelden at jeg var fast bestemt på å komme meg forbi bilen som sto på parkeringsplassen - cirka halvannen meter fra hytteveggen.

*

Vi tvang oss videre. Vinden ulte og sikten - i alle fall gjennom brillene mine - var veldig dårlig. Med jevne mellomrom stoppet dyret og spurte om dette virkelig var forsvarlig. "Selvsagt ikke!" ropte jeg tilbake, "men sammen skal vi klare dette også!". På grunn av brillene var det vanskelig for meg å se hvordan han tok beslutningen min, men han er en tapper liten sjel.

Etter en evighet og litt til fant vi i fellesskap ut at vi måtte snu. Det er usikkert hvem av oss som frøs mest, men jeg har åpenbart så mye empati at jeg frøs litt ekstra da jeg så de små labbene slite seg frem i de groteske værforholdene. Shit, så kaldt.

Bildet viser tydelig hvilke naturkrefter vi slet med

Da vi nærmet oss hytta, hørte vi noe som skremte oss begge. Den dype lyden som omga oss kunne omgjøre glødende kjærlighet til isende hat og bjørner til å bli i hiet sitt til langt ut i august. Jeg kunne se hvordan motstridende følelsene dro i den lille hundekroppen. Skulle han beskytte sin eier fra umiddelbar fare? Risikere sitt eget liv? Bli ute i kulda? Svaret var åpenbart nei på alle tre spørsmålene, for etter en liten skvett bare for å markere revir, pilte han mot døren.

Etter å ha befridd ørene mine fra to lag umoral (altså pels) gjenkjente jeg lyden. Jeg hører den flere ganger hver natt, og kroppen min reagerer instinktivt hver gang. Jeg slår ut med venstre arm og brøler "Snu deg, for faen!". Det gjorde jeg også nå, men det førte bare til at bikkja ble røsket en halvmeter tilbake. 

*

Duringen stanset da vi kom inn. Den ble erstattet av "Skal jeg massere deg i hodet? Vil du ha varmeflaske? Jeg kan klø deg på ryggen!" - noe som er min manns instinktive reaksjon hver gang han blir vekket.

"Hvor lenge har jeg sovet?" spurte han forvirret. Jeg kan ha antydet at det var timesvis siden han hadde hatt et våkent øyeblikk. "Hvor lenge har dere vært borte?" ville han vite.

Da jeg svarte valgte jeg å legge vekt på de fysiske og psykiske utfordringene fremfor å gi en presis tidsangivelse. Det må være innafor.

torsdag 11. januar 2018

Raske refleksjoner

Jeg hadde akkurat avsluttet en kjempeviktig samtale om mitt og Forsvarsdepartementets bidrag til fred i verden og lykke i landet. Jeg puttet telefonen ned i den dype kåpelommen og hadde så vidt fått hånden fri da jeg kjente at jeg begynte å skli. 

Masse snø, sykt glatt

Det lå snø oppå speilblank is, og jeg hadde støvletter med høye hæler. 

Bena forsvant ikke under meg. De spant mens overkroppen min stadig lå mer og mer parallelt med bakken.

Livet mitt gikk ikke i revy mens jeg falt. Så dramatisk var det ikke. Det var faktisk ikke dramatisk i det hele tatt. Det var bare veldig lite elegant.

Men selv om jeg ikke fikk se livet passere, rakk jeg å tenke ganske mye fra jeg gikk på to ben til jeg sto på alle fire.

*

Først: 
Dette klarer jeg.

Så: 
Ok, det kan bli utfordrende.

Og deretter: 
Hi, hi. Jeg håper noen filmer dette! (For hvis ingen legger det ut på Facebook, har det egentlig skjedd da?)

Hm. Jeg lurer på om senebetennelsen i leggen blir bedre eller verre av disse rykkvise bevegelsene? Det kan jo hende det blir bedre? Husket jeg å ta Voltaren i morges? Jo, da.

Pokker ta det trange skjørtet!

Ups. Skjørtet har glidelås langs hele baksiden. Hvis den ryker kommer dette til å se veldig teit ut.

Glidelåsen

Fuck. Var det lyden av en glidelås som ba om nåde? Nope. Det må ha vært hofteleddet.

Jeg skal ha fri i morgen! Hvorfor tenker jeg på det nå?

Ojojojojoj! Jeg kan flyyyyy!

Jeg kommer til å falle med ansiktet først. Ja, ja. Det er vel uansett på tide å få nye briller.

Å, herlig. Ansiktet er reddet. Hei! Hender! Ta dere for!

Lurt å ha på hansker.

Husket jeg å skru på strømmen på hytta? Det er sikkert grisekaldt der nå.

Note to self: Husk fraværsassistenten på mailen. 

Jeg skal ha fri i morgen! Juhu!

Hendene er klare til å bremse fallet. Check.

Føttene har kontakt med underlaget.

Nei. Føttene har ikke kontakt med underlaget.

Er det veldig barnslig å lage engler i snøen mens jeg likevel er her nede?

Knær! Vær obs. Dette blir et hardt møte med realitetene.

Shit, shit, shit! Nå skjer det. Lurer på om det vil gjøre vondt.

Klart det vil gjøre vondt! Spørsmålet er bare hvor vondt.

*

Men det gjorde ikke vondt, og det var ingen som så meg. Tror jeg. Brillene forskjøv seg, og derfor hadde jeg ikke full oversikt over omgivelsene. Det var i alle fall ingen som kom løpende for å spørre om jeg levde eller - i det minste - spurte om jeg trengt hjelp til å reise meg. Kjemisk fritt for offiserer og gentlemen, med andre ord. 

Jeg samlet kåpe og verdighet og fortsatte min ferd mot kontoret. Bak et tre så jeg en kollega komme i motsatt retning.

- Hei! sa jeg.

Det er mulig jeg skrek litt. Stemmen hadde også fått seg en smell, visstnok.

Han så skremt ut, og det virket ikke som han kjente meg igjen. Hvis han hadde gjort det, hadde han smilt avslappet og sett lykkelig ut. Jeg har som regel en slik effekt på folk. Tror jeg.

- Hei! gjentok jeg i samme toneleie.

Han begynte å småløpe.

- Pass deg! skrek jeg. Og nå mente jeg å skrike, for han var på vei ut på glattisen. Advarselen virket mot sin hensikt. Han løp fortere og så seg over skulderen.

Jeg er ikke den som presser gode råd på folk. Jeg gir råd, og hvis folk ikke tar det gir jeg faen. Man kan ikke ta alt personlig - i alle fall ikke i arbeidslivet. Min kollega fikk seile sin egen islagte sjø.

Med nesa i sky gikk jeg videre i snøføyka. For en fantastisk dag! Jeg overlevde, jeg brakk ikke noe og jeg hadde hatt nærkontakt med selveste naturen. Det har jeg ikke hatt siden jeg var jentunge.

- Hadde jeg ikke hatt så dårlig tid, skulle jeg bygget en sånn snømann, tenkte jeg og hilste fornøyd på en feit, hvit klump med en lang, rar nese. Klumpen hilste tilbake.

Det var da jeg så at det var meg. Det vil si - det var speilbildet mitt. Reflektert i en sotet vindusrute på en av regjeringens biler.

søndag 31. desember 2017

Dette skjer med deg i 2018

Dette er Universets beskjed til deg. Du kan forholde deg til det eller la være, men verken Universet eller Universets budbringer (jeg) tar ansvaret for utfallet av 2018 hvis du ikke engang gidder å lese horoskopet ditt. 

***


Væren (21. mars - 20. april)

Å, du lille venn. 2017 ble verre enn 2016 for deg, eller hva? Hvis du tenker deg om, er det nok mulig å finne lyspunkt, og jeg anbefaler at du tenker deg om, for 2018 blir tøft. Renta på kredittkortgjelden din vil stige, og du kommer til å angre veldig på at du kjøpte alle julepresangene på MasterCard. For de små jævelungene fortjente ikke de dyre gavene, og kjæresten din var ikke spesielt takknemlig. 

Desember får deg alltid til å bli så bløthjertet. Og det er ikke de bløthjertede som overlever dette rotteracet.

Råd: Bli tøffere.

Din største fordel i 2018: Du er ikke så dum som du ser ut når du tar selfies
Din beste egenskap i 2018: Du tar ting lett
Din verste egenskap i 2018: Du klarer faen ikke stoppe å spise kaker
Din største ulempe i 2018: Du er for dårlig til å pusse tenner

*

Tyren (21. april - 21. mai)

Du er en sånn som bretter boksidehjørnene, er du ikke? Det er greit. Eller det vil si - det er ikke greit, men det er enkelt å gjøre noe med. Du må bare begynne å bruke bokmerke eller huske hvilken side du sluttet å lese på. 

Du bør forresten lese mer. Ikke kokebøker. Les noe du blir smartere av. Det kan komme til nytte, for det ser ut som 2018 blir et sosialt år for deg. Du trenger rett og slett å ha noe å snakke med folk om. Husk at sex, religion, politikk og privatøkonomi ikke gjør seg. Dyreliv, været og tv-serier er derimot noe alle er interessert i.

Råd: Kle deg penere. 

Din største fordel i 2018: Du er flink til å resirkulere
Din beste egenskap i 2018: Du er takknemlig
Din verste egenskap i 2018: Du promper i andres nærvær
Din største ulempe i 2018: Humoren din

*

Tvillingene (22. mai - 21. juni)

Du har imponert universet i år. Du har vært positiv, tross omstendighetene, og du har vært en glede for dine medmennesker. Som takk for innsatsen, gir universet deg en unik mulighet: Du kommer til å vinne. 

Universet sier ikke noe om hva du vil vinne, så du bør ikke gå ut og bruke en eventuell lotto-gevinst på forhånd. Det kan være at du vinner et hjerte, for eksempel? Det hadde vel ikke vært så dumt - forutsatt at du er singel? Hvis du ikke er singel, kan du jo håpe å vinne et smil fra den du er glad i - eller du kan vinne en diskusjon. Ikke tipp kakelotteri. Du vil ikke sløse bort en mulighet gitt av selveste universet, dessuten aner du ikke om de som har bakt kakene er nøye med håndvasken.

Råd: Ta C-vitaminer.

Din største fordel i 2018: Du spiser det du får servert
Din beste egenskap i 2018: Du gjennomskuer de fleste
Din verste egenskap i 2018: Du er satans påståelig
Din største ulempe i 2018: Du mister mye hår

*

Krepsen (22. juni - 22. juli)

I 2018 bør du slutte å si «Jeg tenker at …» hver gang du skal si hva du mener. For Guds skyld, menneske. Det er ikke nødvendig å fortelle folk at du tenker, og det du sier er det som regel du som har tenkt. Med mindre du er en hermekråke som tar æren for andres forslag. Hvis de er det, vil du få ekle byller over hele ryggen og et alvorlig brokk vil tyte ut av buken din. Prøv å finne en god stilling å sove i, da du, din dust. 

Hvis du ikke er en som stjeler andres ideer, kan du se frem til et morsomt år. Det vil bli like gøy som i 1999. Hvis du ikke ble født før på 2000-tallet, er jo det synd for deg. Respekter alle som er eldre enn deg. Spør om de vil ha et drops, eller noe (ikke kamferdrops).

Råd: Ikke gå på rødt lys i oktober.

Din største fordel i 2018: Du svetter lite til å være så pass rund
Din beste egenskap i 2018: Du kan hvis du vil
Din verste egenskap i 2018: Du vil ikke
Din største ulempe i 2018: Du er lat

*

Løven (23. juli - 23. august)

2018 vil gå inn i historien som et innholdsrikt år for deg. Du vil få tilbud om ny jobb og/eller arbeidsoppgaver, og du bør takke ja selv om betingelsene er dårlige. Du bør derimot ikke farge håret hvis frisøren din er født i Værens tegn. Ikke farg håret uansett. Særlig ikke hvis du mangler selvinnsikt til å forstå at du ikke lenger er 20, mørk og mystisk. 

Det kjønnet du er tiltrukket av, er også tiltrukket av deg, men i 2018 skal du holde deg langt unna kjærligheten. Kjærlighet funnet i 2018 vil slå rett tilbake i trynet på deg bare timer etter midnatt 2019.

Råd: Gå til legen med det utslettet du har der du vet.

Din største fordel i 2018: Bankkontoen din
Din beste egenskap i 2018: Raushet
Din verste egenskap i 2018: Smisking
Din største ulempe i 2018: Flass

*

Jomfruen (24. august - 23. september)

Du kan trøste deg med at 2018 blir et år som ikke er så bratt. Det kommer til å bli ganske flatt, faktisk. Nå tenker du kanskje at det er bra at det er flatt, men da har du ikke prøvd å gå med stiletthæler på speilblank is. For deg vil 2018 bli svært glatt, og et eller flere beinbrudd ligger foran deg hvis du ikke skjerper deg. 

Ild blir viktig i 2018. Universet sier dessverre ikke noe om hvorfor eller i hvilken form ilden kommer, og du får heller ikke vite om ild er positivt eller negativt for deg. Husk at et brent, smart barn skyr ilden, men at et brent, dumt barn bare lukter vondt.

Råd: Spis mer fiber.

Din største fordel i 2018: Jernlageret ditt
Din beste egenskap i 2018: Friskt mot
Din verste egenskap i 2018: Du klarer aldri å la folk snakke ferdig
Din største ulempe i 2018: Gnagsår

*

Vekten (24. september - 23. oktober)

Du kan klappe deg selv på skulderen og gratulere med et fantastisk 2017. Du ble et bedre menneske, og du kan være trygg på at alle setter pris på deg. Det er ingen selvfølge at dette fortsetter i 2018. 

Faktisk ser det ganske stygt ut. Du sliter med motivasjonen – og vekta – og det er ingen god begynnelse. Du vil få tilbud om reiser i andre kvartal, men bli hjemme. Verden er skummel for en som deg.

Råd: Bruk en god fotkrem.

Din største fordel i 2018: Sangstemmen din
Din beste egenskap i 2018: Ukuelig tro på egne evner
Din verste egenskap i 2018: Sangstemmen din
Din største ulempe i 2018: Karaoke 

*

Skorpionen (24. oktober - 22. november)

Familien vil bli enda viktigere for deg i 2018. Hvis du ikke har familie, er det nære venner som er der for deg. Om ikke annet enn for å føle seg bedre av å se på deg. Du vil fremstå som vellykket i 2018, men det er bare utenpå, for tarmene dine er fulle av sopp og bakterier som ikke vil deg vel. 

Hvis du vil endre atferd, vil 2018 være et godt år, men du må jobbe hardt og ikke gi deg ved første motstand. For det er det bare pyser som gjør, og du er ingen pyse. Du er et godt menneske, og du tenker ofte på de små fuglene som kanskje ikke har noe sted å bo. Gjør mer enn å tenke! Lag fuglekasser og lær deg å kommunisere med de små fjærkledde.

Råd: Kjøp fast eiendom.

Din største fordel i 2018: Tålmodighet
Din beste egenskap i 2018: Du biter ikke negler
Din verste egenskap i 2018: Godtroenhet
Din største ulempe i 2018: Sjefen din

*

Skytten (23. november - 21. desember)

I 2018 skal du gjøre akkurat som du gjorde i 2017, bare med litt mer innlevelse. 2018 vil belønne deg med muskler, ny hatt og en god lenestol. Og hvis du tenker deg veldig grundig om, er det disse tre tingene du savner innerst inne. 

Hvis du skriver en bok i 2018 vil den ikke selge særlig godt. Stjernene anbefaler deg heller å engasjere deg i noe som kommer små, sultne barn til gode. Eller store, mette hvaler. For sikkerhets skyld bør du nok gjøre begge deler.

Råd: Bruk gode sko og kjøp fuktighetskrem med parabener.

Din største fordel i 2018: Sukkeravgiften
Din beste egenskap i 2018: Du er stort sett presis
Din verste egenskap i 2018: Overforbruk
Din største ulempe i 2018: Manglende empati

*

Steinbukken (22. desember - 20. januar)

Som den bukken du jo er, er du sta. Stahet og 2018 passer utrolig dårlig sammen. Hvis du trodde at 2017 var krenkelsesåret, har du ikke møtt 2018. I 2018 kan man ikke ønske folk en god morgen uten at en eller annen tar det ille opp. Man kan ikke spørre folk hvordan de har det (for da antyder man behov for tung psykiatri) og man kan ikke spørre om maten smakte (for da vil mottakeren enten gå i taket av antydningen om vektproblemer eller bryte sammen fordi man selvsagt ikke burde nyte maten mens resten av verden sulter). 

En steinbukk blir uthengt som versting i 2018-kampanjen #youhurtme, og stjernene vil helst ikke at det blir deg.

Råd: Sitt stille og hold kjeft.

Din største fordel i 2018: Venstre hjernehalvdel
Din beste egenskap i 2018: Effektivitet
Din verste egenskap i 2018: Du skravler for mye
Din største ulempe i 2018: Du er fullstendig tonedøv

*

Vannmannen (21. januar - 19. februar)

I 2018 vil du oppleve dyp renselse, sier stjernene. Det kan enten bety at du begynner å vaske deg oftere eller at du kommer til å få en skikkelig magesjau. Selvsagt kan det også tolkes religiøst, men sjansen er liten. Dyptgripende religiøse opplevelser vil bli sjeldnere i 2018 enn de var i 2017, og selv da var det langt mellom miraklene. 

Du vil reise mindre i 2018, og det takker miljøet deg for. Grunnen til at du vil reise mindre i 2018 er at økonomien blir dårligere, men du kan alltids skylde på miljøet hvis du synes det er litt flaut å reise mindre enn naboen. Hvis naboen din er Kreps, vil det oppstå konflikter mellom dere. Skru ned volumet på panfløytemusikken du liker så godt, for du vil ikke krangle med naboen.

Råd: Bytt tannbørste ofte.

Din største fordel i 2018: Smilet ditt
Din beste egenskap i 2018: Godt humør
Din verste egenskap i 2018: Godt humør
Din største ulempe i 2018: Smilet ditt

*

Fiskene (20. februar - 20. mars)

Som fisk er du spesielt utsatt for andres handlinger. Havet er fullt av plast og tungmetaller, og det lider du under. I 2018 vil du føle deg sliten, men det du egentlig kjenner på er at planeten synger på siste vers. 

Du mener kanskje at du er for liten og puslete til å utgjøre en forskjell, men det er du ikke. Du kan endre verden i 2018! Faktisk er jorden avhengig av din innsats. Ikke føl press, altså, men det hadde vært fint hvis du snart satt igang med jobben. 

Råd: Sy dine egne klær av ting du dyrker selv.

Din største fordel i 2018: Du er veldig myk - alderen tatt i betraktning
Din beste egenskap i 2018: Dårlig hukommelse (det kan være en velsignelse)
Din verste egenskap i 2018: Dårlig samvittighet
Din største ulempe i 2018: Dårlig ånde


mandag 25. desember 2017

50 shades of blue

Målet med å ta med et puslespill på hytta i jula, var å skape familieidyll. Mellom turer, mat og Netflix-serier kunne vi samarbeide om å få bitte små pappbiter til å bli et fantastisk, fargerikt motiv.

Tenkte jeg.



Det er i hovedsak to ting som gjør at den romantiske forestillingen ikke blir en realitet i 2017.

For det første: Det er 5.000 bitte små pappbiter.

For det andre: Det fargerike motivet består stort sett av ulike varianter av blått.

Vi kan slenge med et tredje poeng også: Et uferdig puslespill tar betydelig mer plass enn et ferdig puslespill, og dette puslespillet vil være én centimeter høyere enn bordet er bredt når det er puslet ferdig.



Nå mistenker jeg at vi aldri trenger å bekymre oss om den ene centimeteren, i alle fall ikke på noen år. Før det puslespillet blir ferdig tror jeg at vi har hatt minst to finanskriser, fem stortingsvalg, oppdaget fire nye beboelige planeter og fått våre første nye venner blant dem som bor der.

*

- Det kommer til å ta hele bordet. Hvor skal vi sitte og spise? Hvor skal jeg sitte og jobbe? spurte min mann.

- Sjekk esken! Målene er bare 101 ganger 153. Eller kanskje 156, sa jeg. - Bordet er jo mye større enn det.

19-åringen åpnet pakken og 5.000 biter fosset utover bordet. 

- Det er bare plass til tre her, og det er etter at dere har satt det sammen, sa min mann som dokumenterte påstanden sin med et målebånd.

- "Dere"? Skal ikke du pusle? spurte jeg.

- Jeg. Er. Ikke. Puslete, sa han.

Jeg forklarte at verbet riktig nok samsvarte både med substantivet og adjektivet, men at det ikke var automatikk i at de som pusler er puslinger.

*

- Puslespill er som livet selv, sa jeg.

Han lot som han var opptatt med noe annet.

- Du setter sammen én og én bit - akkurat som du tilegner deg kunnskap og erfaringer. Etterhvert ser du sammenhenger og vakre farger, insisterte jeg.

Det var stille fra kroken han satt i.

- Man må sortere brikkene før man begynner å jobbe, sa jeg. - Akkurat som man må sortere arbeidsoppgaver eller utfordringer. Hvis ikke vil man bli helt overveldet, og da får man ikke gjort noe.

Nå var jeg sikker på at han hadde sovnet, men plutselig hostet han. Hadde jeg ikke visst at han visste bedre, hadde jeg trodd at han sa "dust" mens han hostet.

- Og så må man passe på at man ikke mister noen biter, for da kan det bli umulig å løse oppgaven, sa jeg uten å helt skjønne hva jeg mente med det. 

- Dessuten må du passe nøye på at ikke bikkja spiser de brikkene man mister på gulvet, for da kan du like gjerne gi opp, sa jeg - og med det hadde jeg offisielt forlatt sammenlikningen mellom puslespill og selve livet.



- Kanskje du vil pusle litt? spurte jeg 26-åringen som satt og leste sjette bind av Knausgårds kamp.

Det ville han ikke.

*

Og det vil ikke jeg heller. Jeg liker ikke rot, og jeg ville aldri hatt et ferdig puslet puslespill på veggen. 

- Har du lyst til å tenne i peisen? spurte jeg min kjære.

Det ville han gjerne. Jeg sa at han kunne bruke en håndfull brikker til opptenningen.

fredag 22. desember 2017

Juleevangeliet - historien om historien

Husker du historien om Jesu fødsel? (Det heter faktisk Jesu fødsel og ikke Jesus' fødsel. Det får du bare tro meg på.) Du husker den sikkert. Det er den som begynner med at keiser Augustus befalte at alle skulle skrives inn i manntall og som fortsetter med å fortelle at den gravide Maria og forloveden hennes, Josef, dro fra Nasaret til Betlehem. 

Alle måtte nemlig dra tilbake dit de kom fra - eller det vil si: de måtte dra tilbake dit mannen i forholdet kom fra, og det var Betlehem i Judea for jøden Davids del.

Hvis du er fryktelig opptatt av å lese den tradisjonelle versjonen av juleevangeliet, kan du lese den her. Hvis ikke kan du enten gå tilbake til det du gjorde før du ramlet over denne bloggen eller du kan bli klok og populær og lese videre.

Juleevangeliet - historien om historien

Da den ikke alltid like oppvakte Josef forsto at Maria hadde hatt bedre av å være hjemme enn å humpe rundt på en esel-rygg hele veien til Betlehem, begynte han å lete etter et hotellrom. Planlegging hadde aldri vært Josefs sterkeste side, og etter å ha hørt "Hæ? Har du ikke reservert? Din idiot", så mange ganger at han begynte å tro at han var en idiot, kom han tilbake til Maria og sutret. 

- Først tenkte jeg at vi skulle flotte oss skikkelig, så jeg gikk til alle de internasjonale kjedene og ba om å få det beste rommet de hadde, sa Josef.

Allerede her forsto Maria hvorfor Gud hadde valgt henne som rugekasse. Josef var uten tvil den dummeste hun hadde datet i hele sitt unge liv.

- Men Josef, hvorfor gjorde du det? Vi har jo ingen penger? Hvordan skulle vi gjort opp for oss? spurte Maria.

Josef mumlet noe om at hvis de hadde fått en unge på Hilton eller Sheraton ville fremtiden hans vært sikret.

- De hadde jo ikke tatt betalt etter at selveste Guds sønn hadde blitt født i toppetasjen, mente Josef.

Maria sa at hun var lei av han alltid tok så lett på alt, men så kom hun på at Josef tross alt hadde akseptert den noe spesielle situasjonen de var i.

- Greit nok, sa hun. Men fant du et sted med tak eller må jeg føde midt på torget?

Josef samlet sammen deres jordiske gods og ga eselet et dask bak, og så gikk de til en stall som liknet ganske mye på juledekorasjonene som i disse dager settes rundt i kristne hjem: Stråtak, halm på gulvet og tre vegger. 

Det at én vegg manglet, var jo litt dumt mens Maria lå med pressrier og nakent underliv, men for ettertiden var det genialt. Fritt innsyn til krybbe, barselsgjester og den lykkelige familien, liksom. Det hadde jo vært skikkelig dumt hvis man måtte kikke inn vinduet på juledekorasjonen for å få et glimt av jesusbarnet. Den manglende veggen har hatt utrolig mye å si for historien om Jesu fødsel.


Ofte er det tilfeldigheter som gjør at en historie huskes bedre enn andre, men noen ganger må tilfeldighetene ha litt hjelp. I dag er det PR-folk som står for den jobben, men da Jesus ble født fantes det ikke et eneste PR-byrå. Derimot fantes det engler.

Jeg mener ikke å si at PR-folk er dagens engler. Det ville vært temmelig latterlig. Jeg mener heller ikke å si at englene var datidens PR-folk. Jeg sier bare at englene hadde sin misjon den gang, og at PR-folk har sin misjon nå. 

*

Englene hadde vært temmelig oppgitte i ni måneder allerede. De hadde diskutert med hverandre. De hadde tatt det opp med Guds stabsjef, med verneombudet, med fagforeningen og med Gud selv. De mente at Gud lot en diger PR-mulighet gå fra seg når han valgte å ha seg med den fattige jomfruen Maria. 

- Hadde du enda steget ned og besteget henne selv, sa engelen Roar.

Men da nappet Gud ut en fjær av Roars venstre vinge (han var keiv-vinget, så det sved). I Guds øyne var Roars tale nærmest pornografisk.

- Men Herregud, a! skrek Roar og flakset bort fra den guddommelige fjærnapperen.

- Det hadde jo vært enklere å få oppmerksomhet hvis det var en prinsesse som bar Guds barn, sa engelen Ken. 


Gud så strengt på ham, og Ken ble plutselig redd for at Gud skulle gi ham en på tygga. Ken var svært stolt av kjevepartiet sitt og gjorde hva som helst for å passe på huden sin. Han serverte en tvilsom unnskyldning om at han måtte pusse en sky og borte var han.

- Jævla homse-engel, sa Gud.

Men da kom endelig verneombudet på banen. Han minnet Gud om at alle mennesker var like mye verdt, og fikk faktisk Gud til å be om unnskyldning.

*

Ettersom Gud var litt på defensiven, fikk de gjenværende englene Rita, Engelbert og Brynhilde overbevist Ham om at ingen noen gang kom til å få høre historien om Jesu fødsel uten himmelsk inngripen.

- Greit! Gjør det dere mener er nødvendig, men jeg vil ikke ha nyttårsraketter! advarte Gud som ante en begynnende migrene. Han lengtet etter stillhet, mørke og en svak duft av vanilje.

Brynhilde sa at det tross alt var en hel uke til nyttår, så rakettene skulle de nok spare. Rita - som likte alt som glitret - sa at hvis de ikke engang fikk bruke bakkebatteriet, kom hun til å bli skikkelig sur, men da hun kom på hva Gud hadde gjort med den engelen som tulle-blåste i basunen sin midt i middagshvilen, fortet hun seg å si at hun egentlig mente at raketter var umoralsk. 

- Det er som å tenne på penger, sa engelen Rita. - Tenk på alle dyrene som blir redde når det smeller! Kunne man ikke heller brukt pengene på fattige barn i Afrika, liksom? Det er så grusomt at vi feirer med raketter når store deler av verden er i krig!

Gud stønnet lavt.

- Du er den mest skinnhellige av alle englene her oppe, sa Gud. - Og det er jaggu stor konkurranse!

*

Engelen Engelbert dro Rita og Brynhilde med seg bort til trappen som gikk rett ned til jorden.

- Før vi går ned må vi ha en plan, sa Engelbert.

- En pressemelding? foreslo Rita.

- Nei, vi lager et digert rigg! sa Brynhilde.

- Stopp en hal, dere hopper jo rett på tiltakene uten å tenke på målet, sa Engelbert.

Og så satte de seg ned og laget en kommunikasjonsstrategi. Da de var ferdige med å analysere situasjonen - herunder en vurdering av målgrupper - ga resten seg nesten selv.

Forslaget om pressemelding ble delvis tatt inn i tiltakslisten, men gitt den historiske situasjonen valgte de det som i dag blir omtalt som Det Nye Testamentet. 

Et viktige strategisk grep var å finne det vi i dag ville kalt eksperter. Den gang ble de kalt disipler.

- Både testamentet og disipler er langsiktige grep, mente Rita som etterlyste mer glam og oppstuss.

Engelbert sa seg enig, og de tre englene heiste opp kjortlene sine og steg ned på jorden.

*

Engelen Rita fikk frie tøyler når det gjaldt pynt, tant og fjas. Hun valgte seg ut tre konger, utstyrte dem med gull, røkelse og myrra og sendte dem i retning stallen der Maria akkurat hadde kappet navlestrengen. Josef hadde besvimt med nesa ned i en kuruke, og han kan takke sin skaper for at han i det hele tatt overlevde. Den mannen trengte ikke mye oksygen, for å si det sånn.

Engelen Brynhilde fikk ansvaret for rigget. En del var jo gjort allerede i og med at Josef hadde funnet den tre-veggede stallen. Brynhilde viste seg for noen gjetere som akkurat var ferdige med kveldsmaten.

- Dæven, sa den ene gjeteren da engelen Brynhilde viste seg i all sin himmelske prakt. - Nå har vi plukket feil sopp igjen.

- Det er en frelser født! sa Brynhilde.

- Å, det er Yoda fra Star Wars! fniste den andre gjeteren.

- Hold kjeft, sa Brynhilde.

Og på en eller annen måte fikk hun enten truet eller overbevist de to tullingene om at de skulle vaske seg i nærmeste bekk før de dro for å se på den nyfødte verdensfrelseren.

- Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag! skrek Brynhilde etter dem.

De to gjeterne dro med seg sauene sine og lovet seg selv at de aldri skulle smake så mye som en dråpe sprit igjen i hele sine syndige liv.

*

På veien møtte de to gjeterne tre menn som så like forvirrede ut som gjeterne følte seg.

- Hvem er dere og hvorfor har dere på dere så rare klær? spurte gjeterne.

- Vi er konger, men for å være helt ærlige aner vi ikke hvorfor vi er her eller hva vi skal. Det kjennes nesten ut som vi er hypnotiserte, sa den ene kongen som presenterte seg som Baltasar.

- Er dere konger? Virkelig? Sikker på at dere ikke er professorer? spurte gjeterne som hadde en vag formening om en historie om "professor Balthazar". 


De tre overpyntede gubbene var sikre på at de ikke var professorer, men de kunne gå med på at de var tre ordentlig vise menn.

- Det kom en eldre, fjærkledd kvinne som kalte seg Rita bort til oss og plutselig var det eneste vi ville å lete etter en nyfødt baby for å gi ham gaver, sa han som kalte seg Kasper.

Gjeterne fortalte om sin opplevelse og sammen kom de frem til at noen hadde kødda det skikkelig til med hjernene deres. De var i ferd med å gå tilbake til sitt da Melkior - den tredje kongen - pekte på en diger stjerne.

- Fuck! Den var ny, sa han og mente at de burde revurdere å bryte englenes bud.

- Greit nok at de har manipulert oss til å tro at vi vil besøke en liten snørrunge, men når de er villige til å gå såpass langt at de henger opp en jævla ny stjerne på himmelen - hva kan de ikke finne på med oss hvis vi ikke gjør som de sier?

*

Dette argumentet var så overbevisende at de ikke turde noe annet enn å fortsette letingen etter den skrøpelige stallen.

- Hva hvis stjernen er et tegn? Kanskje vi skal følge den? sa den ene gjeteren, og siden ingen hadde en bedre ide, trasket de i vei mot nord.

De fant stallen, og de fikk se Jesus og mora hans. Hun var ganske sliten og ungen var trøtt, så det ble ikke lange visitten, men da de skulle til å gå hjem hver til sitt sa Baltasar at de nok burde samkjøre historiene sine.

- Engelen sa at ungen er en frelser, så vi må i alle fall ha med det, sa den ene gjeteren.

- Vi kan kalle ham Kristus Herren, sa Kasper. - Det er vel pompøst nok, vel?

- Ja! Og så kan vi slenge på en masse ræl om engler og stjerner og sånn, sa Melkior.

Maria hørte alt de sa, men hun ga faen. Hun hadde en nyfødt unge og en udugelig mann å ta hånd om, og hun visste at det ble henne som måtte vaske bort dritten fra kua og alle sauene. 

- Og hva i helvete skal jeg med myrra nå? sa hun til seg selv og forbannet samtlige av jordens menn. Hun visste godt hva myrra var, for i generasjoner var dette krydderet brukt for å fremskynde fødsler. 


Josef var våken, men han var uvel både fordi han hadde svelget en del gjødsel og fordi han ikke tålte å se blod. Dessuten hadde han aldri likt lukten av røkelse.

- Du Josef? Sjekket du boligmarkedet da du var på jakt etter et sted vi kunne bo? spurte Maria.

- Hus? Har det rablet for deg, kjerring? snøvlet Josef.

Maria reiste seg og tok Jesus under den ene armen og gullet under den andre.

- Vi ses i Nasaret, Josef! sa hun og vinket på en taxi som hadde stoppet utenfor.

Og nå lurer du sikkert på om det var taxier på den tiden. Men da synes jeg du skal tenke deg om, for taxier er vel strengt tatt det minst utrolige med denne historien.

*

God jul!

lørdag 25. november 2017

Hva min mann får til jul

Det er enkelt å finne på julegaver til min mann. Det vanskelige er å få ham til å forstå at han ønsker seg det jeg kommer til å gi ham.

Han er mannen som mener han har alt. I alle fall nå - etter at han kjøpte seg en Corvette i sommer. Det han ikke har, definerer han som "ting jeg ikke trenger". Vi to ser svært forskjellig på verden. Jeg fornyer (forlenger) ønskelisten min hver gang jeg har sett gjennom Instagram-feeden min, han har ikke hatt en ønskeliste så lenge jeg har kjent ham. Hvis man da ser bort fra bilene han har siklet på - og kjøpt.

Denne julen kommer han kanskje til å få sokker, vinterfrakk, skjorter, PT-timer, verktøy, nye sko og/eller nye briller.

*

Én gang i året får jeg ham til å kaste alle sokkene sine. Det skjer omtrent seks måneder etter at jeg har bedt ham om det første gang. Jeg har ikke mange oppgaver i heimen, men de jeg har, gjør jeg veldig mye ut av. Som for eksempel bretting av sokkene hans.

Sokker fra Dressmann. Juhu!

Brettingen går veldig fint i et par måneder etter utskiftingen av sokkegarderoben, for da er alle sokkene like sorte. Etter hver vask begynner de imidlertid å bli gråere i et svært ulikt tempo, og uten sterkt sollys, er det umulig å se hvilke to sokker som er mest like.

- Hva ønsker du deg til jul? spurte jeg en kveld.

Som vanlig svarte han at han har alt han trenger, og det endte med at jeg ble sittende å liste opp alle mine ønsker.

*

Kvelden etter hadde jeg en strategi.

- Ønsker du deg nye sko? spurte jeg.

Det var noe av det dummeste han hadde hørt, for hvorfor skulle han ønske seg sko når han faktisk hadde sko?

Responsen hans var så idiotisk at jeg ble helt stum. Som kjent er det ingen grenser for hvor mange sko man kan ha, og heller ikke for hvor mange sko man trenger. Heldigvis.

*

Ny kveld, ny plan.

- Hva med en skjorte? Det trenger du vel? spurte jeg, for regelen for sko, gjelder også for klær. Det er ingen ting som heter "jeg har, derfor trenger jeg ikke".

Han gikk med på at han kanskje kunne motta en hvit skjorte, for den han hadde begynte å bli litt sliten - særlig under armene.

Vi kom opp i en diskusjon om det het "under armene" eller "under ermene", men jeg hadde i det minste fått ett ønske ut av ham.

*

Kvelden etter sa han selv at han ønsket seg en ekstra kul utgave av en Leatherman, men det synes jeg var et så teit ønske at jeg ba ham kjøpe det til seg selv.

*

- Hva med PT-timer? spurte jeg en kveld rett før vi skulle legge oss.

- Kanskje vi skulle begynne å trene litt styrke sammen? foreslo han, og da ble jeg ganske sur, for hvorfor mente han at jeg trenger det, liksom? Jeg var sur helt til jeg forsto at spørsmålet mitt til ham var minst lik fornærmende, men da jeg skulle si unnskyld hadde han sovnet, så jeg antar han ikke tok det like ille opp som jeg gjorde.

*

- Vinterfrakk? spurte jeg.

Han fnyste og gadd ikke engang å se opp fra Kindelen sin. Jeg vet hva han hadde sagt hvis han hadde ofret meg noen ord: "Jeg har frakk. Du kjøpte en forferdelig dyr frakk til meg for et par år siden."

Han er finansanalytiker, og jeg mistenker at han har en egen formel i excel bare for å nedskrive klær jeg kjøper til ham. Frakken jeg kjøpte var en vårfrakk, men sånne detaljer er helt bortkastet, mener han.

*

Dagen etter gikk jeg inn i noe som ble til over en ukes langt migreneanfall. Jeg skylder ikke på ham, altså. Så frustrerende er han ikke.

I dag løsnet skallebanken, og jeg subbet forbi ham i joggebukse og en formløs genser. Huden min er så gusten at jeg ser ut som alt håp er ute, og håret mitt er så fett at det gjør vondt i hodebunnen. Jeg planla å fortsette spørreleken vår da han så på meg og sa "Så pen du er!".

Det blir ikke nye briller på ham til jul.

lørdag 18. november 2017

Oss mot idiotene

Hvis jeg vil, kan jeg komme på situasjoner der menn har behandlet meg dårlig fordi de er menn og jeg er kvinne. Jeg kan også liste opp en del ganger der menn har latt meg få vite at noe jeg har på meg eller noe jeg gjør har fått dem til å merke at de får en intens lyst til å formere seg.

Heldigvis har jeg aldri trengt å bearbeide slike opplevelser utover at jeg enten har fortalt alle som gadd å høre på hvilket kryp som trodde at han i kraft av et Y-kromosom var meg overlegen eller hva slags dust han med den ustyrlige kjønnsdriften er.

*

Jeg vet at jeg er kjempeheldig.

Både kvinner og menn har båret meg og de aller fleste rundt meg frem på gullstol. Vi har et samfunn der mennesker uavhengig av kjønn, rase eller seksualitet har like rettigheter.

Med andre ord har vi det rammeverket som skal til for at vi uforstyrret kan konsentrere oss om å bygge en verden for de som kommer etter oss som er enda litt bedre enn den vi har nå. For det må vel være hele poenget med at vi er her?

Selv om rammeverket er på plass (og nå sier jeg ikke at alt er perfekt, men jaggu kunne vi hatt det verre) finnes det idioter som trenger å tråkke på andre for å føle seg bedre. Noen av dem bryter loven og noen av dem er bare drittsekker som er veldig dårlig oppdratt. Jeg unnskylder ingen av dem.

*

Hvis man leser avisene i dag, kan det virke som samtlige av disse idiotene er menn. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, men kampanjen som kalles metoo har avdekket at svært mange menn har fått slippe unna med både overgrep og dårlig oppførsel veldig lenge.


Jeg heier på at det ryddes opp i ukultur, og jeg heier veldig på at skam knyttet til overgrep går fra offer til gjerningsmann. Det skal faen ikke være greit å utnytte posisjonen sin enten den er i kraft av stilling eller kjønn.

*

I kampens hete er det lett å bli blindet av blodtåka. Når verdens oppmerksomhet rettes mot menn som har misbrukt makten sin, kan det skje at vi glemmer at de fleste menn verken misbruker makten eller andre mennesker og at vi trenger både kvinner og menn hvis vi skal oppnå målet om å gjøre verden til et bedre sted.

Det er ikke kvinner mot menn, det er kvinner og menn mot idiotene.

*

Så la oss ikke synke ned på idiotenes nivå. La oss ikke glemme verdigheten vår. "When they go low, we go high", remember?

Vi skal ikke navngi dem som blir anklaget for overgrep eller ukultur. Det betyr nemlig at vi dømmer dem før rettssystemet har avgjort om de er skyldige. Det er ikke opp til deg eller meg å dømme noen, og det skal både du og jeg være veldig glade for.

Maktfordelingsprinsippet vårt samfunn er tuftet på er ikke helt tilfeldig valgt, og selv om det ikke er vanskelig å peke på at systemet vårt ikke er fullkomment, har det så langt ikke vist seg at det er bedre alternativer.



Både lovene våre og systemet som håndhever lovene er valgt av oss gjennom stemmeseddelen vår. Stemte du ikke, sier du? Så dumt! For det er den sjansen du har til å forme samfunnet slik du vil ha det. Tenk på det neste gang det er valg.

Demokratiet vårt er det helligste jeg vet. Alle ska ha like stor mulighet til å påvirke og forme samfunnet. Men det forutsetter opplyste, frie mennesker.

Alt som truer frihet og tilgang på kunnskap er med andre ord dødssynd i min verden. Og hvis du misbruker makten din enten til å juge eller til å true, så kommer jeg og tar deg.