Do’s and don’ts på do

Jeg er en av de heldige. Ikke bare har jeg en spennende jobb, men jeg har hyggelige kolleger og vi har flotte kontorlokaler. Til og med toalettene er pene. De kaller litt på stemningen fra Ally McBeal. Litt sånn unisextoalett-aktig med tre små toalettrom samlet bak én dør.

Vi har ett dametoalettet og to herretoaletter, men siden det bare er skiltet på døren som skiller dem, blir alle rommene brukt av begge kjønn hvis trangen er stor nok. Et tegn på at man visker ut skillene mellom menn og kvinner, tenker jeg på en god dag.

Hvert av de små toalettrommene har egen vask, flytende såpe og rikelig med papir både til hender og annet. Samt dobørste.

Ja, dobørste.

Ny og fin. Til tross for at bygget nå snart er fem år gammelt. En dobørste skal være pen og ikke preget vesentlig av sin livsoppgave, men den bør ikke være ubrukt. Det er en sammenheng mellom hvor lite brukt dobørsten er og hvor mye man skulle ønske at den ble brukt. Hvis man aldri har tenkt “Nå skulle jeg jammen ønske at noen hadde benyttet toalettbørsten, gitt!” er sjansen for at dobørsten faktisk er brukt, stor. Enkel logikk.

Jeg har tenkt lenge på det jeg nå skal si. Og det jeg allerede har sagt. Ikke fordi jeg har spesielt vanskelig for å uttykke meg, men fordi jeg forstår at det kan fremkalle ulike reaksjoner som kanskje ikke er så attraktive. Det er imidlertid viktig å understreke at det jeg nå skal si er et resultat av mange års erfaring. Fra flere jobber.

Jeg ser for meg at mange tenker «Nå må hun gi seg. Dette var bare ekkelt». Eller at noen føler seg truffet (men det tror jeg egentlig ikke). Eller at noen er svært uenig og mener at det som skjer på do skal forbli på do. Og der er jeg langt på vei enig. Likevel må dette sies. Og det kan ikke vente:

Her er regler for hvordan du skal oppføre deg når du benytter toaletter andre skal bruke etter deg og som ligger slik til at andre blir nødt til å dele deler av opplevelsen med deg. Regler som moren din lærte deg, gidder jeg ikke gjenta; Håndvask er en selvfølge (for eksempel) likeså rydding og et sveip over vasken for å fjerne vannsøl.

• Ikke dra ned smekken før etter du har låst dodøren. Belter og knapper bør også være urørt til etter at du vet at rommet du skal inn i er ledig og etter at du er rommets eneste innbygger. (Det har hendt at noen har glemt å låse, og da er pinlig for begge at du rauser inn, men det grenser til traumatisk hvis buksen din er i ferd med å falle rundt knærne dine.)
• Hvis lyden av at du spyler ned fremdeles kan høres når du åpner døren, har du ikke rukket å vaske hender. Spyl, kle på deg og vask hender (ok, der ble jeg et ekko av moren din likevel). Så kan du gå ut. 
• Det er lov å spyle ned flere ganger. Spyling kan med fordel benyttes til luktfjerning, men er bare effektivt på et tidlig stadium. (Skit, spyl, skit, spyl ... ok, du ser sikkert sammenhengen nå)
• Bruk gjerne papir i skålen for å dempe lyder. Eller la vann renne i vasken. Hostingen kan du droppe med mindre du har en luftveisinfeksjon. 
• Ikke tenk "de flekkene går sikkert ned når nestemann spyler for da har de fått bløtet seg opp litt". Bruk dobørste. 
• Lukk døren når du går ut. Like greit at lukten blir bearbeidet der den er. Døren inn til toalettavdelingen skal også være lukket, forresten. Ingen dodører skal være åpne. Enkelt å huske.
• Ikke les aviser på do. Og IKKE les sakspapirer. Særlig vil jeg ikke at du skal si "Jeg leste gjennom disse da jeg var på toalettet ..." når du gir dem tilbake til meg. Det får deg verken til å virke effektiv eller velformulert. Leser du mens du skiter, kan du like gjerne kalle det du sitter på «en do».
• Ikke kall det «dass».
• Ikke fortell hvor du skal før du skal på do, heller ikke at du har vært der. Fjellvettreglene gjelder ikke her.

Kjære leser. Jeg er imponert hvis du fremdeles leser og takknemlig hvis du nikker til fornuften som ligger i punktene over. Hvis du ble overrasket og tenkte "dette har jeg aldri tenkt på" bør du ikke fortelle det til noen.

Just do it.