Før (ca klokken 20.22):
Etter (ca klokken 20.43):
Is er en velsignelse. Oppfinneren av is burde fått en pris. En Nobelpris i lykke. Jeg elsker is!
Is er litt som shopping; det gjør både gode og dårlige dager bedre.
Is ligger til og med et hakk foran enn shopping. Når jeg shopper for å gjøre en dårlig dag bedre, ender jeg alltid opp med noe jeg ikke bruker, men isspising gjør like godt uansett hvilket humør jeg er i når jeg tvinger ned den siste biten.
Det er ikke uten grunn at halvparten av alle kjærlighetsfilmer viser en gråtende dame som sitter i pysjen og spiser is rett fra boksen: Is hjelper mot kjærlighetssorg, mot selvmedlidenhet og mot PMS.
Hvis isspiserne hadde hatt makten i verden, ville sult, nød og ulykke vært ukjent. Isspisere er mennesker som vil sin neste vel. Isspisere er veldig snille. Og veldig pene. Isspising holder deg rynkefri, men da må du spise veldig mye.
Det skal ikke stikkes under en stol at enkelte isspisere har en tendens til ikke å være så gode til å dele, men det er bare et tegn på at det er for lite is til stede i øyeblikket. Det er nok til alle hvis man bare planlegger litt.
Is bør subsidieres og anbefales av leger. Jeg ville stemt på et parti som hadde «Is til folket!» som slagord. Og hvis de også anbefalte bamsemums, ville jeg meldt meg inn.
Hvis en bank ga meg is i stedet for renter på sparepengene mine, ville jeg umiddelbart satt inn en hundrelapp. Og hvis forsikringsselskapet mitt ga meg valget mellom leiebil og is ved motorhavari, ville jeg satt meg ned på verkstedet og spist is til bilen min var ferdig reparert.
Jeg elsker is! Nevnte jeg det?
Man legger heller ikke på seg av is. Det er bevist. Så vidt jeg vet.
Jeg blir derimot ikke overrasket hvis det viser seg at de 16 bitene med sushi jeg spiste til middag, vil øke vekten min med ca en kilo. Ris binder som kjent væske - spiser du ett riskorn, må du regne med å legge på deg ti-tjue gram, tror jeg. Og det er veldig mange flere riskorn i en sushibit enn man skulle tro.
Hvis det viser seg at jeg har gått opp i vekt når jeg veier meg i morgen, spøker det for overskuddet til nabolagets sushi-sjappe.
Med mindre de lanserer sushi-is. Jeg ville spist det også.
Is er en velsignelse. Oppfinneren av is burde fått en pris. En Nobelpris i lykke. Jeg elsker is!
Is er litt som shopping; det gjør både gode og dårlige dager bedre.
Is ligger til og med et hakk foran enn shopping. Når jeg shopper for å gjøre en dårlig dag bedre, ender jeg alltid opp med noe jeg ikke bruker, men isspising gjør like godt uansett hvilket humør jeg er i når jeg tvinger ned den siste biten.
Det er ikke uten grunn at halvparten av alle kjærlighetsfilmer viser en gråtende dame som sitter i pysjen og spiser is rett fra boksen: Is hjelper mot kjærlighetssorg, mot selvmedlidenhet og mot PMS.
Hvis isspiserne hadde hatt makten i verden, ville sult, nød og ulykke vært ukjent. Isspisere er mennesker som vil sin neste vel. Isspisere er veldig snille. Og veldig pene. Isspising holder deg rynkefri, men da må du spise veldig mye.
Det skal ikke stikkes under en stol at enkelte isspisere har en tendens til ikke å være så gode til å dele, men det er bare et tegn på at det er for lite is til stede i øyeblikket. Det er nok til alle hvis man bare planlegger litt.
Is bør subsidieres og anbefales av leger. Jeg ville stemt på et parti som hadde «Is til folket!» som slagord. Og hvis de også anbefalte bamsemums, ville jeg meldt meg inn.
Hvis en bank ga meg is i stedet for renter på sparepengene mine, ville jeg umiddelbart satt inn en hundrelapp. Og hvis forsikringsselskapet mitt ga meg valget mellom leiebil og is ved motorhavari, ville jeg satt meg ned på verkstedet og spist is til bilen min var ferdig reparert.
Jeg elsker is! Nevnte jeg det?
Man legger heller ikke på seg av is. Det er bevist. Så vidt jeg vet.
Jeg blir derimot ikke overrasket hvis det viser seg at de 16 bitene med sushi jeg spiste til middag, vil øke vekten min med ca en kilo. Ris binder som kjent væske - spiser du ett riskorn, må du regne med å legge på deg ti-tjue gram, tror jeg. Og det er veldig mange flere riskorn i en sushibit enn man skulle tro.
Hvis det viser seg at jeg har gått opp i vekt når jeg veier meg i morgen, spøker det for overskuddet til nabolagets sushi-sjappe.
Med mindre de lanserer sushi-is. Jeg ville spist det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar