Bilkjøring med stiv nakke er derfor absolutt ikke å anbefale, men siden selve syretesten; rygging ut fra smal parkeringsplass med én bil på hver side, gikk helt fint, mente jeg at det var forsvarlig å kjøre helt hjem. Det gikk fint, men det var ikke bare min fortjeneste.
Til du damen i en rød bil som kom som et skudd ut fra en sidegate på Frogner ved tolvtiden i dag; du er jammen veldig rask på bremsene. Go girl! Eller kanskje heller; Slow girl! Det kan jo hende at vi ses igjen. Hilsen meg i Volvo XC 90 med veldig møkkete bilskilt
De siste dagene har jeg med vilje unngått en del situasjoner der lang lunte er en nødvendighet: Det er en del temaer jeg ikke har tatt opp med min mann, jeg har ikke gått inn på rommet til min yngste sønn, jeg har ikke ringt en eneste håndverker og jeg har ikke lest AftenAften.
For hva er det med den avisen? Det kan da umulig være så mye dritt i denne byen som den avisen vil ha det til? Ikke sånn å forstå at jeg tror de dikter opp veskenappinger og overfall, men jeg blir mørkredd og fullstendig paranoid når mer enn 90 prosent av det jeg leser handler om uskyldige damer med grått hår og briller som dyttes overende for deretter å miste både diamanter og dyre håndvesker. (Jeg identifiserer meg mer og mer med gråhårete damer med dyre håndvesker.)
Etter flere dager i strekk uten mulighet til å avreagere, leter jeg nå etter en ventil for å unngå en total eksplosjon. Spørsmålet er bare om jeg klarer å planlegge det slik at man unngår utilsiktede skader. Og da tenker jeg også på nakken min.
Det at jeg i det hele tatt reflekterer over dette og ikke bare knuser den første og beste idioten som kommer min vei, gir en god del voksenpoeng. Men når man er 43 år, samler man ikke lenger på voksenpoeng, man ser etter en måte å bli kvitt dem på. Det er det som kalles en 40-årskrise, eller eventuelt en 50-årskrise. For å unngå en 50-årskrise var planen min å ha mist en liten krise hver uke. Det bør gjøre susen. Men det krever bevegelige nakkeledd.
Etter en hel dag bare med vennlig smiling og ansiktet rett frem, har jeg funnet ut at det eneste jeg kan gjøre uten å risikere enda mer vondt i nakken er å skrive. Selv det å himle med øynene krever nemlig bevegelse i nakken (uten en viss hodebevegelse ser det bare ut som det er noe galt med øynene dine).
Hvis jeg roper og skriker til noen, kommer jeg garantert til å vri på hodet i ren forglemmelse selv om det skjer på telefon - og det utelukker jo oppkjefting av både familien min, andre bilister og rekken av håndverkere som enten har vært her og gjort en drittjobb eller skulle ha vært her og antakelig gjort en drittjobb. Da gjenstår AftenAften.
Det må bli leserinnlegg.
Jeg skrev mitt første leserinnlegg som 13-åring. Avisen Varden var hyggelige nok til å trykke min hjertens mening om retten til fri abort. Jeg regnet med at det ville omvende et titalls mørkemenn som før de leste innlegget mitt sto klare til å aksjonere med voldelige midler mot leger og annet helsepersonell som var troende til å anbefale avbrutte svangerskap.
Her er innlegget jeg vurderer å sende;
Jøss, så godt det var å få det ut.
Hvis jeg er like stiv i nakken om 40 år, kommer jeg garantert til å sende det.
Jeg skrev mitt første leserinnlegg som 13-åring. Avisen Varden var hyggelige nok til å trykke min hjertens mening om retten til fri abort. Jeg regnet med at det ville omvende et titalls mørkemenn som før de leste innlegget mitt sto klare til å aksjonere med voldelige midler mot leger og annet helsepersonell som var troende til å anbefale avbrutte svangerskap.
Her er innlegget jeg vurderer å sende;
Til redaksjonen
Nå er jeg møkklei av å lese om slemme, dumme og stygge mennesker. Det er da for pokker ikke rart at dere mister lesere og reklameinntekter når alt dere velger å dra frem er den reneste ulykke?
Har dere i det hele tatt tenkt på hvordan leserne deres føler seg etter å ha bladd gjennom avisen deres? Rett ut på badet, må de. Leserne, altså.
For det første blir man jo full av trykksverte på fingrene, så det må vaskes bort før man kommer i nærheten av lyse tekstiler (ellers har man det jo gående med både rensing og stivelse) men flere med meg blir rett og slett dårlige i magen av artiklene om vold og faenskap (unnskyld uttrykket).
Og med det samme jeg har oppmerksomheten deres; dere kan godt droppe artikler om vær, lokalpolitikere, sykdom og sport også.
På vegne av flere,
Fru Frisch
Bydel Frogner
Jøss, så godt det var å få det ut.
Hvis jeg er like stiv i nakken om 40 år, kommer jeg garantert til å sende det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar