Jeg har for eksempel skypet med en venninne, kranglet litt med min mann, trent, skiftet på sengene, vasket en haug med klær og vært på apoteket for å kjøpe ting jeg trenger å ha her hjemme når jeg kommer tilbake fra sykehuset etter at noen - forhåpentligvis en med medisinsk utdannelse og lang erfaring - har åpnet magen min med skarpe instrument.
Skulle jeg dø på operasjonsbordet i morgen, vil i alle fall skapene her hjemme være fulle av rene klær. Og jeg har sagt til min venninne som jeg skypet med at hun er den første som får plukke med seg ting i garderoben min. Jeg anbefaler spesielt et fargerikt skjørt som det fremdeles henger en prislapp på.
Smykkene vil jeg gjerne at familien beholder i tilfelle tidene blir vanskelige og boligmarkedet krasjer. Jeg vurderte å si til ungene at de kunne gi diamantene til sine fremidige koner, men siden jeg garantert vil sitte oppe i himmelen og glefse etter mine svigerdøtre når jeg ikke flirer ondskapsfullt av dem, er det bedre for meg om jeg ikke må forholde meg til at de dumme hønene bærer smykkene mine også.
For du kan ta deg faen på at jeg kommer til å følge med. Selv om kroppen min ligger fem fot under og muligens bare er en halv liter aske, og selv om familien har kjøpt verdens tyngste stein i håp om at jeg skal holde meg der nede, kommer jeg på en eller annen måte til å greie å følge med. Den neste askeskyen kan være meg.
Hvis noen i min familie bretter håndklene feil, roter på rommet sitt eller lar oppvasken bli stående på benken, kommer jeg til å spøke for dem til de gjør ting riktig. Og hvis noen er slemme med familien min, vil slemmingene bli mørkredde, få søvnproblemer og store blemmer på steder der de helst ikke vil ha noe som svir. Jeg ser egentlig frem til å bli et spøkelse. Selv om jeg håper at det blir noen år til.
Overlever jeg morgendagen og noen år fremover, kan det jo til og med hende at jeg skifter mening om svigerdøtre.
Ha, ha, ha. Bare tulla.
Jeg har mye ugjort, så jeg håper jo selvsagt å overleve morgendagen: Det er fremdeles noen episoder igjen av serien Revenge, jeg skal plante lavendel i bedet på hytta, jeg har en masse ustrøkne bluser og jeg må få hentet frakken som jeg har levert inn på renseriet. Også hadde det jo vært fint å få lov til å være sammen med familien min noen år til. Selv om de klarer seg helt fint selv. Kollegene mine vil jeg også savne der jeg sitter på en sky og mesker meg med friske jordbær og slankeis, men de må finne seg i å komme på andreplass - altså bak familien. Ikke såpeserier.
Jeg har noen råd jeg gjerne vil gi til dere som sannsynligvis kommer til å være her i morgen:
- Lev hver dag som om det var den siste, men planlegg for at du skal leve evig
- Ikke spis en hel bøtte is på en gang
- Bli venner igjen etter en krangel - ikke la en eneste mulighet til å si at du er glad i noen gå fra deg
- Fortell familie og venner at du er glad i dem - om så bare gjennom en blogg
- Gjør minst én god gjerning hver dag (jeg prøvde å gjøre en i dag, men damen jeg prøvde å hjelpe rygget bare bakover mens hun ristet på hodet og pekte på ørene sine. Veldig spesielt.)
- Bruk tid sammen med venner
- Drikk tran og tren så svetten siler minst tre ganger i uken, og bruk rent treningstøy hvis du trener med andre
- Se muligheter, ikke problemer
- Gjør ditt beste, ikke kast bort muligheter på slurv
- Elsk barna dine og vær der for dem dine uansett hva de gjør
- La hypotetiske problemer være i fred
- Vær ærlig, konstruktiv og raus
- Kjemp for frihet og demokrati
- Gråt når du føler for det, men prøv å le mer enn du gråter
- Innse at alle er forskjellige og at det ikke er opp til deg å dømme de andre
- Tro at alle vil deg godt, men ikke vær naiv
- Les en god bok, kast de dårlige
- Syng i dusjen
- Bruk solkrem
- Sitt helt stille og se utover havet så ofte du kan
- Skyll oppvasken før du setter den inn i oppvaskmaskinen
- Ikke tipp Lotto
Mohahahahahaha
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar