Kall meg gjerne treig. Det har tross alt tatt meg ganske mange 200-grams Fruktnøtter for å finne ut dette - og altså seks på en uke - men kall meg ikke ryggesløs. Jeg erklærer herved at jeg aldri igjen skal legge i meg en eneste Fruktnøtt; i lojalitet med alle som blir eldre. Og det er jo tross alt de heldigste av oss.
Nå har du kanskje lurt på hvordan jeg oppdaget at Freia er anti gamlinger. Vel. Det er enkelt. Det er bare å ta seg tid til å se på innpakningen.
Jeg har ikke hatt så god tid til det. Når jeg har fått en 200-grammer i neven, skal man være kvikk for å få med seg overgangen fra at den ligger innpakket i plast, til at den ligger innpakket i x-antall kilo Birgitte. Papiret har ikke hatt noen verdi for meg verken før eller etter sjokoladen.
Men av en eller annen grunn var det litt annerledes i dag. Jeg kom nemlig til å se på illustrasjonen Freia bruker for å friste oss stakkars sjokoholikere.
Som kjent er Fruktnøtt en salig blanding av sjokolade, nøtter og rosiner. Hvis man er litt raus og omtrentlig, kan man påstå at man får i seg fem om dagen - og nå snakker jeg om frukt - når man har et så stort inntak av Fruktnøtt som jeg har hatt.
Rosiner har jeg alltid hatt et godt forhold til. Jeg har aldri vært den som har plukket rosinene ut av bollene, men rosiner i pølser har jeg derimot aldri sett poenget med.
Så hvorfor velger da Freia å avbilde DRUER på innpakningen??? Er rosiner liksom ikke gode nok?
Nei, de er nok ikke det, og jeg har svaret; Rosiner er gamle utgaver av druer. De er ikke like spenstige. De har rynker. Rosiner er med andre ord ikke attraktive nok. Rosiner representerer alderdom. Og hvem vil vel identifiseres med det?
Jeg har også rynker. Selv om jeg har prøvd de fleste triksene og nesten er konkurs etter å ha sprøytet og massert penger rett inn i huden, er ikke rynker noe jeg ser ned på eller forakter. Jeg vil bare ikke ha så mange midt i trynet.
Jeg er et reklameoffer. Samfunnet - i mangel på et mer presist begrep - forer oss med propaganda om at det er glatt hud, lite fett og ungdom som er inn. Men som med mye annen reklame, mangler også det substans.
For hvor hadde verden vært uten rynker og erfaringer? Hva skulle vi gjort hvis 17-åringene regjerte verden? Jo det skal jeg fortelle deg; De hadde blitt drittlei seg selv! De hadde spydd etter to dager etter å ha måttet høre på hvor fortreffelige, geniale og udødelige de var. Og etter ett år hadde de blitt for gamle.
Alder er mer enn et tall. Hvis du er 72 år, så ikke drit deg ut ved å si noe annet. Alle vet at de som sier «alder er bare et tall» lider av dype komplekser for ett eller annet. Med mindre de akkurat har fått seg en kjæreste som er 40 år yngre. I så fall burde de heller ha valgt de dype kompleksene.
Alder er en indikasjon på hvor mye erfaring du har. Alder er IKKE et bevis på at du er smart, men det er et vitnesbyrd på at du har hatt muligheten til å bli det.
Jeg har til gode å høre noen som mener at de var lurere da de var 15. De kan mene at de var mer risikovillige og sprekere, men ikke klokere. Hvis noen kommer til meg og forteller at de faktisk var smartere ved 25-årsalder, ville jeg blitt bekymret og spurt om det var vondt da blomsterpotten traff dem i knollen.
For det finnes jo selvsagt folk som rett og slett har fått seg et uheldig slag eller to i skallen. Men de hører til unntaket som bekrefter regelen: Aldersgrafen og klokhetsgrafen er proposjonale hvis man ser bort fra en liten dipp omtrent ved 40-årsmerket.
Kjære dere som har aksjer i Freia. Eller Kraft, blir det vel. SELG! Selskapets omsetning vil falle fortere enn Bambi på isen nå som jeg har gjennomskuet falskheten deres og ikke lenger vil ha noe med dem å gjøre.
Og kjære Freia. Jeg kan gå med på at druer er enklere å tegne og kanskje at de ser penere ut enn rosiner (som - la oss innse det; kan forveksles med dritt, hvis tegneren ikke er så god). Men prøv å lag en sjokolade med druer, da vel.
Det går ikke, det, skjønner dere. For vi har nemlig hver vår plass i verden; druene og vi rynkete rosinene. Og noen ganger trengs vi som ikke lenger er proppfulle av fuktighet, men som til gjengjeld er ekstra søte.
Jeg har til gode å høre noen som mener at de var lurere da de var 15. De kan mene at de var mer risikovillige og sprekere, men ikke klokere. Hvis noen kommer til meg og forteller at de faktisk var smartere ved 25-årsalder, ville jeg blitt bekymret og spurt om det var vondt da blomsterpotten traff dem i knollen.
For det finnes jo selvsagt folk som rett og slett har fått seg et uheldig slag eller to i skallen. Men de hører til unntaket som bekrefter regelen: Aldersgrafen og klokhetsgrafen er proposjonale hvis man ser bort fra en liten dipp omtrent ved 40-årsmerket.
Kjære dere som har aksjer i Freia. Eller Kraft, blir det vel. SELG! Selskapets omsetning vil falle fortere enn Bambi på isen nå som jeg har gjennomskuet falskheten deres og ikke lenger vil ha noe med dem å gjøre.
Og kjære Freia. Jeg kan gå med på at druer er enklere å tegne og kanskje at de ser penere ut enn rosiner (som - la oss innse det; kan forveksles med dritt, hvis tegneren ikke er så god). Men prøv å lag en sjokolade med druer, da vel.
Det går ikke, det, skjønner dere. For vi har nemlig hver vår plass i verden; druene og vi rynkete rosinene. Og noen ganger trengs vi som ikke lenger er proppfulle av fuktighet, men som til gjengjeld er ekstra søte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar