Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 4. juli 2012

Bruk kondom, din kjøter!

Det må være utfordrende å være hannhund. Alt som skal til for at de skal gå i frø er én tispe som logrer litt ekstra med halen.

Vi har en tibetansk terrier som heter Whiskey. Han er oppkalt, men av høflighetsgrunner pleier vi ikke å si hvem han slekter på. Navnemessig.

Whiskey må klippes. Når han er nyklipt og noen spør hvilken rase han er,
pleier jeg å si "talibansk rottehund". Det virker som folk tror meg.

Det har hendt at jeg har angret litt på navnevalget.

Man blir utvilsomt (og forståelig) sett rart på når man står i Bogstadveien og sier «Whiskey!» uten noen åpenbar grunn, men underlig nok er det ingen som hever et opptegnet øyenbryn når jeg står og skriker det samme i Frognerparkens hundehjørne. 

Men det var en litt pinlig episode på Frogner i vinter der jeg kom ... anstigende, er vel det mest beskrivende ordet ... i høyhælte pumps og pels mens jeg strevde for å komme uskadd og med stoltheten i behold over brøytekantene.

Velberget, om enn ikke spesielt stilig, sto jeg svaiende, men trygt på fortauet der jeg møtte en søt, liten hund og en helt ordinær eier. Jeg bøyde meg ned, og hunden snuste energisk på hånden min hvorpå jeg pludret «Ja, så fin, vettu. Det lukter nok Whiskey av meg.».

Også (etter at hjernen koblet seg til): "Hund! Jeg mente hund! Det lukter sikkert hund av meg!"

Nærmere en karikatur har jeg aldri vært. Og i min iver etter å unnskylde meg overfor den nå svært skeptiske hundeeieren, klarte jeg også å betro ham at jeg ikke drikker og aldri har gjort det. «Jeg har faktisk problemer med å få i meg nok væske sånn generelt,» bablet jeg mens han diskret dro hunden unna meg. 

Det hadde vært enklere å overbevise ham om at det var midtsommer. 


I nabohagen bor det tre kinesiske nakenhunder. Én av dem har hår, men sånn er det visstnok med noen av disse nakenhundene. Den minste er imdlertid så naken at den forsvarer navnet til alle tre.

Den har klær på seg nesten hele året, og i går gikk den forbi med noe som liknet på parktantens drøm. Evetuelt en snøscooterdress. Det var litt vanskelig å se, for jeg lo så fælt. 

Stakkars liten.

Nå mistenker jeg at alle tre har løpetid. Jeg håper i alle fall at de synkroniserer seg slik mennesker gjør, for hvis alle tre skal ose hormoner hver sin uke i sommer, tror jeg vi må avbryte ferien.

Whiskey går rundt seg selv og lager pistrelyder. Han vil ut, han vil inn, han vil ut igjen og han vil inn igjen. Alt i løpet av et par minutter.

Sist han sto og krafset på hagedøren sa jeg «Husk kondom!» med så streng stemme at han nektet å gå ut. Det er fint å vite at jeg har den effekten ettersom jeg helst ikke vil ha barnebarn. Før om ti år, cirka. 

Jeg har bestemt meg for å si det samme til mine to sønner en gang om dagen etter dette.

Men egentlig burde stakkaren få ha seg litt. Hunden, altså. Vi kan få 12.000 kroner for en valp, visstnok, og det bidrar jo litt. Selv om det ikke dekker halvparten av det han har ødelagt for.

Det blir kostbart når han har en forkjærlighet for gjesters vesker og kashmirgensere fra Ralph Lauren. Og mine sko. Ikke minst.

Men han kan bare glemme å prøve seg på de nakne tispene i nabolaget. De bastardene tror jeg ikke vi får gitt bort en gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar