Øgler direkte fra Paris

Det er noe som ikke stemmer med motebransjen. Designere lager svindyre plagg som bare anorektiske ungjenter eller unge gutter som kler seg ut som anorektiske jenter (jo, da, det finnes) får på seg.

Skinnmagre tenåringer har sjelden råd til kreasjoner over 20.000 kroner, og de som har råd til å kle seg i haute couture passer oftere inn i størrelse 42 enn 32. Ergo: noe er fishy.

Selvsagt finnes det unntak; Det er et titalls rike arvinger som i tillegg er tynne som piperensere, og det er eldre kunder som både har penger og egne fettsugere. I mange tilfeller er det også ganske flinke fettsugere, og resultatet blir riktig så pent.

Jeg må berømme moteindustrien for hvordan den fremstiller seg selv: Vakre mennesker på rad og rekke, og uttalelser både for og imot pels ettersom vinden blåser. De er til og med både for og mot fete mennesker.

Eller fete og fete, fru Blom. De mener at størrelse 38 er stor, og siden det er min størrelse og jeg alltid føler meg for feit, må jeg vel være enig med dem. Noen ganger må jeg opp i størrelse 40, så jeg antar at jeg kan karakteriseres som bælfeit. Særlig i Paris.

* 

En innrømmelse: Jeg leser aldri FB-oppdateringene jeg får fra The Economist. Den eneste grunnen til at jeg abonnerer på oppdateringer fra The Economist er for å fremstå litt smartere enn jeg er.

Når jeg skal slappe av (og ellers, egentlig) vil jeg lese sladder. Og helst sladder om mote/rikinger/kongelige. I dag fant jeg en hjerteskjærende artikkel om stakkars Charlene av Monaco.

Hun er jo ikke lykkelig. Det kan hvem som helst se. Bare det faktum at hun måtte kline offentlig med verdens dølleste prins, er jo nok til at Amnesty burde forbarmet seg over henne. Eller siden hun er tidligere svømmer; kanskje heller Save the whales.

Charlene har fått kritikk for sine kjedelige klær, men nå var verdenspressen og selvoppnevnte motebloggere fornøyd med henne. Hun hadde nemlig tatt på seg en pudderrosa kjole og var «naturlig sminket med røde lepper». Ikke spør.

Der satt Charlene, vet du. Og jeg tenkte at «nå går tingene din vei, lille venn», men verden er ond. For på samme motevisning hadde djevelen eller noen andre i Prada bestemt seg for å skremme vannet av stakkars Charlene.

I give you exibit A

Anna Dello Russo er 50 år, men i dag har hun lånt kjolen til et barnebarn hun også har lånt 

And B

Donatella Versace har nok gjort mange kirurger lykkelige

Har du sett på maken? Er vi invadert fra verdensrommet? Bør vi ta dette med aliens på alvor?

Et annet alternativ er at disse damene er døde. At de er preservert enten i fomalin eller sprit og at noen bare har stilt dem opp som et slags skrekkabinett. For å skremme vettet av den allerede litt frynsete fystinne Charlene.

Jeg har sett narkomane uteliggere som har sett sunnere ut enn disse to skrekkøglene, men det gir jo tross alt litt håp for oss som sliter litt med solskader og andre småtterier.

Om 20 år er jeg i Paris. Tynn og skrukkete. Da har jeg spart alle pengene jeg skulle ha brukt på mat og kjøpt meg en bitte liten kjole som jeg skal bruke når jeg skal sitte og se på det ene moteshowet etter det andre.

Også skal jeg bli tatt bilde av og sørge for at jeg får royalties når foreldre verden over bruker bildet av meg for å skremme ungene sine til å spise grønnsakene sine.