Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 3. juli 2012

Løse skruers mor

Ved siden av meg sitter min 14-årige sønn og demonterer iPhonen sin. Jeg antar at tenåringer gjennom alle tider har skrudd fra hverandre dingser, så jeg er ikke imponert.

«Jeg kjøper ikke ny telefon til deg, altså!» sier jeg. Hans alltid støttende og oppmuntrende mor.
«Slapp av, jeg tenkte bare du ville se hvordan jeg gjør det,» er det rolige, pedagogiske svaret. Sinnsroen har han etter sin far. Optimismen også.

Nå kom det et «uups». Jeg prøver å forholde meg rolig, men minnene fra rørleggeren som lå under kjøkkenbenken min mens jeg var student, strømmer på. Han sa nemlig også «ups» etterfulgt av «Faen! Ja, ja.»

Det ble dyrt den gangen. Dette kommer ikke til å koste meg noe.

«Imponert?» sier ungen og peker på en dings som er i ferd med å løsne.
«Nei. Ikke i det hele tatt. Hvem som helst kan vel skru ut noen skruer selv om de er små,» svarer jeg.
«Her er wifi-antennen. Den går hele veien opp hit,» forklarer han mens han ignorerer realismen min.

Igjen et trekk jeg ofte ser hos min mann. Det med ikke å forholde seg til virkeligheten. Slik jeg ser den. 

«Jasså,» sier jeg.
«Og se her! Her er mikrofonen og høytaleren.» Han viser meg en sort avlang del som jeg 100 prosent sikkert hadde kastet hvis den hadde ligget og slengt et sted.

Bikkja sitter under skrivebordet og sikler av forventning. Han elsker dyre elektroniske ting. Og kashmir.

«Og her er The mother board,» kommer det.

The mother board, gitt.

Som visstnok er SELVE telefonen. Det gjør meg litt mildere stemt og jeg bestemmer meg for å gi et bidrag på et par hundrelapper når han kommer til å tigge meg om ny telefon, men bare hvis han lover å skifte fra «mamma» til «the mother board» i kontaktlisten sin.

Han lover å skifte ut navnet, men mener at han ikke kommer til å trenge bidrag. "Du vet at jeg tjener penger på å reparere telefonene til vennene mine?" sier han. 

Dette er The mother board. Mitt nye alter ego.

Jeg er opptatt og svarer ikke. Dessuten er min erfaring at unger kan tjene fryktelig mye penger før de slutter å be om penger fra meg.

Jeg surfer litt på nettet mens han sitter med nesa i en tom iPhone-kasse, og før jeg har fått lest ferdig artikkelen om at scientologikirken ikke vil akseptere skilsmissen mellom Tom og Katie, sier han at han er ferdig. Jeg trodde han mente at han var ferdig i overført betydning, men nei.

Han var ferdig med å sette alt sammen igjen.

«Hvorfor ligger det en skrue der, da?» prøver jeg meg. «Døh. Den har jeg ALDRI gått på,» sier han overlegent. 

Arroganse = ikke mine gener. Løse skruer = definitivt min manns bord.

«Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe med dette hele tiden,» drømmer han.

Dagdrømmerier = heller ikke mine gener. «Også skulle jeg ønske jeg kunne tjene masse penger på det!»

Det har han fra meg! Det med pengene.

«Kanskje du bør bli filmstjerne i stedet?» foreslår jeg hjelpsomt. «Katie overtar antakelig huset hun og Tom har bodd i, og det er verdt over 200 millioner kroner!» 

Dette er Tom og Katie. Tom til høyre.

«Hvem er Tom og Katie?» spør han. Snakk om å ikke ha grep om de viktige tingene.
«Jeg skal ringe deg og fortelle det,» svarer jeg.

Jeg antar at opprigninger fra The mother board blir besvart.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar