Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 8. juli 2012

Ta tre, betal for to

For å spare kalorier og penger, bør man for det første ikke gå i matbutikken når man er sulten og for det andre holde seg strengt til handlelisten. Det forutsetter naturligvis at man har en handleliste.

Jeg har som regel det. På mobilen. Så når jeg triller vognen rundt i butikken er jeg like opptatt av å slette varene av listen, som jeg er av å finne det jeg skal ha. Det er et godt tips, for når listen blir kortere og kortere går det fortere og fortere å finne det man skal ha.

Når jeg tenker meg om, er det vel akkurat det samme som om jeg hadde hatt en papirhandlelapp og en penn til å stryke ut varer med. Men da hadde jeg jo ikke vært så innovativ.

Man blir sliten i hodet av å holde fokus på teknologi, logisktikk og andre menneskers idiotiske trillemønster samtidig. Og når hodet mitt blir slitent, blir magen sulten.

Det er en slags psykologisk-kjemisk forbindelse her; hjernen forteller magen at den trenger trøst fordi den er overarbeidet og magen forteller hjernen at det er sjokolade som skal til for at alt skal bli bra igjen.

I 8 av 10 tilfeller går jeg på en smell i form av en liten sjokolade som jeg spiser i det jeg forlater butikken.

I 1 av 10 tilfeller klarer jeg meg ut av butikken med lavt blodsukker og en tendens til å kjøre handlevognen min inn i andre kunder, eller inn i nabobilen som helt sikkert har parkert altfor nært min bil.

Og i 1 av 10 tilfeller går jeg på en dobbeltsmell.

Dobbelsmellen skjer hvis jeg prøver å være lur. All den tid lure forsøk har vært dømt til å mislykkes siden jeg sovnet med munnen åpen og hodet bakover foran høyfjellssolen en gang på 80-tallet og jeg trodde at et lag med sinksalve skulle jevne ut fargen, er det heldigvis sjelden jeg er noe annet enn sjenert, forsiktig, konservativ og stillferdig.

Jeg banner sjelden, og jeg liker ikke å utlevere verken meg selv eller familien min.

Jo, da.


Sist jeg handlet mat skulle jeg ha kylling, brie, timian, spinat og bacon pluss en haug med kjedelige ting som aluminiumsfolie, vaskemidler, brød og pålegg. Fordi bacon er veldig fetende og fordi kyllingmiddagen også skulle bestå av brie, bestemte jeg meg for å kjøpe en slanke-energisjokolade som jeg kunne spise til lunsj. 

Visstnok bruker man flere kalorier på å tygge seg gjennom en av disse enn det man får i seg når man spiser dem.
I det minste tror jeg det er sånn det virker.

Siden jeg er allergisk mot gluten og siden det bare er et par av disse jeg kan spise og siden innholdsfortegnelsen er skrevet med en fontstørrelse på -1 og siden den i tillegg befinner seg i bretten på den faens sjokoladen, sa magen til hjernen at jeg trengte sukker. NÅ!

Men jeg sto i mot. I flere meter sto jeg imot. Jeg så ned i kurven min, og der lå det tolv slanke-energisjokolader (like greit å ta med seg noen når jeg først hadde funnet noen jeg tålte, tenkte jeg) og jeg var innstilt på å klare meg med et par av dem. Da ringte telefonen: «Kan du kjøpe tran også?» spurte min sunne kjære. Jeg svarte at jeg selvsagt skulle huske tran.

I det samme kom jeg til godtereolene.

Hvorfor i svartbrente helvete skal godteriet stå og brette seg ut akkurat der man er på sitt mest sårbare? Er det lov, egentlig?

Jeg slo hodet i en plakat fra Nidar som sa «Ta tre, betal for to» og da var det gjort.

Jeg tok selvsagt seks, for da tjente jeg enda mer.

Seks Bergene Melk med nøtter. Og så fikk jeg øye på den nye Smashen. Den med fudge. Jeg tok to poser i tilfelle jeg skulle bli oppdaget når jeg spiste det. Da må jeg nemlig alltid dele.

Visstnok.

Stønn. Det å skulle være et godt forbilde for barn, kan være noe dritt.

Endelig fremme i kassen, sjekket jeg handlelisten. Den burde ha vært tom, men det var den ikke. Jeg hadde ikke fått med meg spinat.

Frukt og grønt er ofte plassert helt i starten av butikken. Akkurat der du kommer inn. Jeg tror de har gjort det slik for at myndighetene ikke skal begynne å bry seg med det der med godtereolene.

«Vi presenterer det sunne umiddelbart etter at kundene våre kommer inn,» hører jeg eierne av matbutikkene si til både bønder og departement. Og bøndene og byråkratene hadde det dessverre så travelt den dagen at de bare sa «Det er veldig fint, dere,» mens de tenkte på noe annet. Muligens brunsnegler. Eller smørkrisen. Tipper de tenkte på brunsnegler, ellers ville det vel ikke vært noen smørkrise. Hvis noen hadde tenkt på den, mener jeg.

*

Å konstruere en butikk etter labyrint-prinsippet, er noe forbanna piss! For hvis man glemmer en liten løk (eller spinat som jeg gjorde) må man traske hele lysløypa frem og tilbake en gang til. Inkludert godtreolene. Og DA har man lavt blodsukker, da. Jeg har lagt tomme sjokoladepapir på rullebåndet etter at jeg bare ikke klarte å holde meg etter en sånn runde.

Den dagen var det en ung kassehjelp som lærte at han burde se an folk han irettesatte. Unge mennesker er jo til for at vi eldre skal rettlede dem, så det jeg gjorde og sa den gangen mener jeg fremdeles er helt greit, selv om kunden bak spurte om jeg trengte medisinene mine.


Selvsagt måtte jeg ha en pose marshmallows da jeg var på vei mot kassen for andre gang. Jeg er da ikke laget av stein heller.

Og da jeg sto i kassen, kom jeg på at jeg liker Fruktnøtt bedre enn Bergene Melk med nøtter, og heldigvis lå det et par 200 grams plater rett ved meg da jeg kom på det, så jeg slapp å få et hysterisk sammenbrudd.

*

Jeg anser en slik runde som god trening. Både fysisk og mentalt. Og alle vet jo at man trenger proteiner etter trening.

Jeg orket ikke myse gjennom innholdsfortegnelsen på slanke-energisjokoladene mine for å sjekke om de inneholdt proteiner, men jeg vet at Litagos sjokolademelk gjør det.

Og det hadde de heldigvis i kiosken ved siden av. Så da skylte jeg ned et par slanke-energisjokolader med en halvliter melk. Så sunn er det lenge siden jeg har følt meg.

Melk, faktisk! Hadde jeg bare husket tran, hadde det vært komplett.

Etterpå oppdaget jeg at det jeg kaller slanke-energisjokolade ofte blir kalt proteinsjokolade av de som produserer dem. Så da vet jeg det til neste gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar