Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 17. juli 2012

Uflax

For tre uker siden kjøpte jeg et Flax-lodd. Ja, jeg er en av dem som frivillig støtter staten med en ekstra skatt og får nesten ukentlig gennomgå av min mann som synes skattenivået i denne familien er høyt nok som det er.

Han kan i og for seg holde helt kjeft til han slutter å snuse.



*

Guttungen i kassen på Meny hadde et skilt på brystet der det sto «Vær tålmodig med meg, jeg er under opplæring» men det hadde han ikke behøvd, for selv om jeg hadde tatt av meg brillene kunne jeg se at han ikke hadde lang erfaring i jobben. Det var noe med omstendeligheten og den lette skjelvingen på hendene.

Den stakkars gutten hadde tatt neglebiting til et nytt nivå. Fingertuppene hans var så blodige at jeg ikke visste om jeg burde ringe Mattilsynet eller krisepsykiatrien først.

Da min mann var godt i gang med å pakke ned varene, og derfor kanskje ikke hørte hva jeg sa, spurte jeg nervevraket bak kassen om å få med et Flax-lodd også. Han fomlet så mye med å få loddet ut av boksen at han satte blodflekker på det, og ga deretter opp og ba en kollega om å gi ham et lodd fra sin beholdning.

Jeg er litt overtroisk, så slike situasjoner setter meg i en knipe. For det kunne jo hende at akkurat det loddet jeg hadde sett meg ut, var selve millionloddet. Men hvis jeg insisterte på å få det, kunne det jo hende at jeg gikk glipp av milliongevinsten på det andre han hadde tenkt å gi meg. Jeg droppet tanken på å be om å få begge, delvis fordi loddet i hans kasse hadde kilt seg fast og var blodig på kanten.

*

Det beste med å ha et Flax-lodd i lommeboken er at man kan drømme om alt det man skal bruke pengene på når man vinner. Mens det ligger der og bare venter på å bli skrapt og sendt rekommandert til Norsk tipping, koser jeg meg med å lure på om jeg skal holde det hemmelig for resten av familien og bare overraske dem med ett eller annet, om jeg skal hyle og rope og vekke opp hele nabolaget med et sinnsykt «JEG VANT EN JÆVLA MILLION, SUCKERS!» eller om jeg bare lett henslengt skal si til han som mener jeg kaster pengene rett ut av vinduet at han tok feil og jeg fikk rett.

Det blir nok den siste versjonen.

*  

I dag var det på tide å skrape loddet. 



Jeg synes det lovet godt; millionen kom allerede i første linje. 




I linje nummer to var det ingen million, men derimot to ganger ti tusen. Og det får man i det minste en ganske ok tørketrommel for, og det mangler jeg på hytta. 



Jeg hadde imidlertid ikke mistet håpet om en million, og siden linje tre også åpenbarte en mulighet for å få hundre tusen, så jeg lyst på livet. «Blir det hundre tusen, kjøper jeg den ringen (Lotus nr 3 med brun sten, i størrelse 50) jeg ikke fikk til bursdagen min selv,» tenkte jeg. 



Ved neste avsløring var ringen nesten min, men så var de to siste tallene lusne 250 og 500 kroner og det er jo så lite at man nesten ikke gidder å stå opp om morgenen. I alle fall ikke hvis man er supermodell, har jeg lest, men det er ikke jeg. Jeg er bare lat. 



Det var så vidt jeg gadd å skrape det de kaller «EkstraFlax» på venstre side. Der kan man vinne ti tusen, men jeg ble så skuffet over at jeg ikke fikk den ringen, at jeg nesten måtte gå og legge meg.

Jeg vant ikke der heller og nå skylder jeg på gutten med de blodige fingertuppene. Han har rett og slett skylden for at jeg ikke vant en million, og i alle fall bør han få en skyllebøtte fordi jeg nå antakelig aldri kommer til å få den ringen jeg ønsker meg. Han skulle ha gitt meg det loddet jeg pekte på. Dust. 

*

Men det å dra tilbake til Meny og kjefte opp en 19-åring, er under min verdighet, så nå lar jeg mitt dårlige humør gå utover Norsk tipping.

Det er et lusent selskap, altså. Det er mer sannsynlig å bli spist av hai på langgrunna rett utenfor vinduet mitt enn det er å bli mangemillionær, det er hele 366 ansatte i Norsk tipping og i gjennomsnitt tjener de ca 700.000 kroner i året.

På Hamar! Ansatte i Norsk tipping må jo være en slags lønnadel i hele fylket! 

Norsk tipping har i oppdrag å begrense spilllegalskap. Samtidig brukte de 306 millioner kroner på å markedsføre spill i fjor. I juni i år var de Norges største annonsør. 51 milllioner kroner går dessuten rett i lomma på konsulenter, og det er jo også en del penger i min verden.

Og hvem husker ikke at den tidligere direktøren fikk selskapet til å betale for gartneren sin? De har altså en historikk med ukultur, men er den borte?

Sånn tenker jeg hver gang jeg har skrapet et lodd, for jeg vinner jo aldri. Og et par uker senere, er jeg på galeien igjen, og da ligger det et nytt lodd og godgjør seg i lommeboken mens jeg planlegger nye møbler, biler, reiser, smykker og oppussing.

For man kan si hva man vil om vinnersjansen, men i mitt hode er den 50/50. Enten vinner jeg, eller så gjør jeg det ikke. Og 50/50 er gode odds.

2 kommentarer:

  1. Bra Birgitte :) Jeg kan forøvrig avsløre at noen får den trøstegevinsten på 10.000 en gang i blant. På lørdag var det min mann - og han skalv nok på linje med denne gutten i butikken! Utrolig hva 10000 kan gjøre med en mann! :) God sommer.

    SvarSlett
  2. Gratulerer! Håper det drypper litt på deg også! God sommer!

    SvarSlett