Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

mandag 20. august 2012

Evolusjonsteori

Jeg dro med to slitne unger til Oxford. Min hemmelige plan var å gi minst én av dem inspirasjon til å studere et sted jeg selv burde ha fått til noe. Men pytt. Lillehammer og Bergen hadde jo også sine fordeler.

Siden den ene av de to vrakene jeg dro på allerede er godt i gang med studiene i England, og ser ut til å få en fremtid innenfor finans, satset jeg mest på den yngste. Og det var nok like greit, for
i taxien på vei til Paddington stasjon kom jeg dessverre til å diskvalifisere meg for å ha noen som helst påvirkning på min eldstes fremtidige valg.

"Jeg kunne godt bodd her," sa jeg og refererte til en rekke med hvite murhus med smijernsgjerder og egen dørvakt. "Så flytt, da vel," kom det kort fra han som feiret 21-årsdagen sin inntil for bare noen timer siden.

Alt er så enkelt for disse unge.

"Nå har jeg en god idé," informerte jeg, og begge mine sønner så på meg som om jeg har pint dem daglig siden de ble født.

Jeg overså dem: "Du skaffer deg en godt betalt jobb, kone og barn. Også dør din kone ...". Der ble jeg avbrutt av to sjokkerte avkom som mente at det var der mest avskyelige jeg hadde sagt og at jeg umiddelbart og omgående burde holde kjeft. Men de kan bare spørre mine gamle lærere; jeg lar meg ikke kneble.

Dessuten mente jeg det godt.

"Og når din kone er død, kan jeg komme og passe barna," forklarte jeg med de beste intensjoner. Men de var virkelig indignerte og holdt ikke opp med å fortelle hvor skadelig jeg har vært for dem og verden for øvrig, og hvordan det jeg akkurat hadde sagt kom til å sette varige spor i deres sarte sinn.

Jeg mener at de overdrev. Hadde han hatt en kjæreste kunne jeg forstått det, men det er jeg i så fall ikke informert om, og jeg hadde jo ikke akkurat tenkt på noen konkrete jeg ønsket livet av. 

Hei, jeg er ikke farlig, jeg har bare slanket meg litt.
Også har jeg kanskje litt lavt blodsukker.

Det er komplett uforståelig at mine barn har vokst opp med meg uten å bli mer herdet enn at de lar seg sjokkere av slikt. De vet jo dessuten at jeg gruer meg til å få svigerdøtre. 

*

Kanskje er jeg litt nådeløs. Da vi litt senere satt på toget, kom det beskjed om at toget hadde stanset og at det ikke kom til å rikke seg en fot - eller en tomme for den del - før de to som hadde stukket hodene ut av vinduet i vogn D satte seg pent ned.

Jeg mener vi bare burde ha kjørt. Full pinne. Darwin i praksis. Splæsj.

Oxford neste.

2 kommentarer:

  1. Du skriver herlig befriende!

    Kjenner at jeg liker deg! Heia!

    SvarSlett
  2. Å! Det var hyggelig sagt! Tusen takk! Nå ble jeg så glad: :-)))))))))))

    SvarSlett