Jesusvepsen

Som lesere av denne bloggen har fått med seg - og som en informasjon til nye lesere: JEG LIKER IKKE NATUR. Jeg liker ikke trær, ikke kulde, ikke insekter og ikke ville dyr. Det er så vidt jeg ikke bruker sprettert på måker. Men i dag har jeg muligens gått for langt.

Jeg drepte fem veps i vinduet før klokken ni. De første tre kastet jeg i søpla, de neste lot jeg ligge i vinduskarmen av ren latskap, men jeg hadde oversikt. To vepselik skulle ligget forkrøplet og steindøde i karmen, men plutselig så jeg at det bare var én der. Og at den andre krabbet oppover vinduet igjen! Litt sjanglete, riktignok, men klar til kamp.

Jeg tok fjernkontrollen (det er våpenet mitt) og moste jævelen så jeg hørte det knaste i vepsekroppen. Den falt ned med brukket rygg.

"Nå har jeg drept den samme vepsen to ganger," sa jeg til min sønn.
"To ganger? Går det an?" spurte han.
"Åpenbart," svarte jeg "så gjenoppsto den fra de døde."
"Kanskje den var Jesus," sa lømmelen. "Og da har du drept Jesus to ganger."

Jesuzzzzzzzzzzzz

Faen.

Jeg ber om unnskyldning. Veldig om unnskyldning. Men samtidig må jeg si at hvis Jesus ikke vet bedre enn å komme tilbake som en veps, burde han ha holdt seg litt mer oppdatert. Han burde rett og slett ha fulgt med på oss de siste 2000 år. For hvis han hadde gjort det, hadde han sett millioner av mennesker løpe rundt med sammenrullende aviser og klasket til flyvende farer med striper hele sommerhalvåret og særlig i august.

Hvis Jesus likevel ville insistert på å komme tilbake til jorden som veps, burde han i det minste sørget for å gjøre det i juni. Da er vi nemlig ikke så drittlei veps og har litt mer tålmodighet med dem.

Jeg må si at jeg er skuffet over Gud sønn hvis han ikke har mer vett enn å kle seg ut som en veps. Da mine barn var små, kledde de seg ut som humler i noen digre, gule greier med følehorn og hele pakka, men det var så tydelig at det var et barn inni alt det brannfarlige stoffet at selv ikke jeg gikk hysterisk til angrep på dem.

Men jeg innser jo at Jesus har et problem. For hvordan skal han overbevise oss om hvem han er når han kommer tilbake? Tenk deg følgende: Han blir født av en 16-åring som sverger på at hun aldri har vært i nærheten av en mann. Yeah, right. Saken hadde ikke engang nådd forsiden i den bittelille lokalavisen Os og Fusa-posten. Faktisk er slikt så vanlig at folk ikke engang gidder å sladre om det.

Men greit nok. Basusjernet blir født, og den unge moren har ingen far å føre opp. Hun skjønner at det å oppgi "Gud" som far vil føre henne rett inn i rullene til helsetjenesten, avdeling psykiatri og ber i stedet NAV om penger og dobbel barnetrygd. Det innvilges. Alle tror at faren er en sleip spanjol siden hun kaller ungen Jesus.

Jesus er et oppvakt barn og særlig ivrig i RLE-timene. I karakterboken står det kanskje "Jesus viser stor interesse for faget, men kan være litt av en besserwisser i blant". Fritiden bruker han til å henge rundt kirker og kapeller, og et par ganger har han blitt bortvist fordi en bekymret kirketjener har mistenkt ham for å være en kirkebrenner.

En gang svarte Jesus at han bare ville inn i sin fars hus, men det anså kirketjeneren for å være ren blasfemi. Han truet med å ringe politiet og Jesus ruslet hjem.

Vel hjemme skrudde Jesus på TV. Der var det bare reklame, og en fyr fra Sarons Dal ba seerne om penger "i Guds navn" mens kontonummeret rullet over skjermen.

Det gjorde Jesus alldeles rasende. Han knuste TV'n og syklet rett sør til han fant et skilt til Kvinesdal. Det som skjedde etter det, er nøye beskrevet i VG og i politiloggen til Kvinesdals lensmannskontor.

Jesus advokat - Per Danielsen - bestemte seg for å kjøre den der gude-greia helt ut for å få mest mulig oppmerksomhet. Han ga blanke faen i at klienten hans ble ansett som en komplett idiot og koste vettet av seg mens bunken med presseklipp vokste.

I følge Wikipedia er PD er kjernekar. 

Jesus ble dømt strafferettslig utilregnelig og ble satt på tunge medisiner i flere år. Da han kom ut, var han så sløv at han ikke kunne utført et mirakel om det sto om livet.

Den kommunale leiligheten han fikk tildelt var så trist og grå at han ikke orket å være der, og han dro derfor hjem igjen og sa til sin far at det ikke kom på tale å dra tilbake før menneskeheten hadde skjerpet seg og Advokatforeningen hadde sparket Per Danielsen.

Slik gikk verden glipp av tilbakekomsten nok en gang.