Kvinnelige former

At menn mener biler og kvinner likner, er kjent, men hvordan biler og kvinner likner, har jeg enda til gode å få en forklaring på.

"Mener du at jeg likner på bilen din?" spurte jeg etter at han panegyrisk hadde beskrevet formene på bilen sin, en rød Corvette fra 70-tallet. Akkurat da fikk han en telefon. Og det var nok heldig.

Da jeg skulle gå ned i garasjen for å ta et bilde,
var  bilen borte, men den på bildet er helt lik

Jeg har snudd og vendt på meg, lagt meg ned og stått på hodet foran speilet, men jeg kan ikke se at jeg likner på en rød Corvette på ett eneste sted. Det eneste måtte være nesen. Etter en solrik dag.

Formmessig har jeg derfor konkludert med at jeg ikke likner noe som helst som er laget i glassfiber, men helsemessig er Corvetten og jeg likere enn jeg liker å tenke på. Og siden jeg stort sett benytter leger og spesialister på Volvat, er Corvetten og jeg nesten like dyre i drift også. Heldigvis leder den med noen tusen. Noe annet ville vært tragisk for min del.

Den stakkars bilen er ikke så tøff som den ser ut. Den er stadig litt småsyk, men ikke verre enn at den er EU-godkjent, altså. Akkurat det kostet oss riktignok en del tusen, men nå er har den like mye rett til å bevege seg rundt som alle andre. Ytringsfriheten benytter den også. Vel så ofte som oss andre. Noen ville kalt det et helvetes bråk, min kjære smiler som om han skulle vært normal og sett et lite barn eller en vakker blomst.

*

I likhet med bilen, har jeg også vært litt småsyk, men etter litt bistand av spesialister innenfor gynekologi, kirurgi, kardiologi, radiologi, anestesi, dermatologi og hematologi det siste året, er jeg frisk som en gyngestol. Jeg knirker litt, men det betyr bare at jeg er i live og fornøyd.

Corvetten og jeg er høyt elsket av samme mann. Jeg tør ikke spørre hvem av oss som leder, særlig ikke etter at vår sønn spurt sin far om hva han ville ofret hvis han måtte; bilen eller bikkja. Min kjære presterte å sette opp et regnestykke og sa at han ville ofret bikkja. For som han sa: "Vi får kjøpt en ny for 12.000 kroner".

Det svaret medførte et dramatisk fall i anseelse, og i likhet med en høyt elsket familiehund, kan man heller ikke sette en pris på det. Det verste er at han ikke angrer (som en hund) på svaret. Han er fremdeles enig med seg selv og viser til det ubarmhjertige regnestykket hver gang.

En ny kone kunne han antakelig fått gratis, så som sagt; jeg er smart nok til ikke å spørre hvem han ville reddet hvis han bare hadde én badering. Han hadde garantert prøvd å feste den rundt midjen på bilen.

Men i dag fant jeg ut at jeg har ett fortrinn: Corvetten lekker, og det gjør ikke jeg. Og med det bikker vel regnestykket i min favør, tenker jeg.