Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 5. september 2012

Puss, puss, så får du en suss

"Årets lærdom fra A-magasinet: Å pussse tennene med den andre hånden vil øke viljestyrken din på andre områder i livet" twittret @Flathagen, og siden tweeten hans handlet om A-magasinet, hadde A-magasinet referert kvitringen. Det er til å bli helt svimmel av.

Nå leste ikke jeg det A-magasinet der det sto om tannpuss og viljestyrke, men det høres kjent ut. Jeg antar det handler om å overstyre de ulike hjernehalvdelene ved bruk av snedige motoriske triks. Men det er altså bare en antakelse.

*

Siden jeg alltid er i beit for litt viljestyrke, begynte jeg straks å pusse tenner med venstre hånd. Det har - etter fire dager - ført til at begge armene min lever sitt eget liv; musklene føles litt rare og skjelvende og jeg kan sverge på at jeg har kjent en spasme. Tannkjøttet mitt er sårt. Delvis på grunn av hardhendt behandling og delvis på grunn av ukoordinerte bevegelser. Den venstre armen min er fremdeles litt usikker på seg selv og kompenserer med å ta i litt ekstra.

Hvorfor min høyre arm skulle bry seg - hvorfor den ikke bare satte pris på å få litt fri - undret meg helt til jeg så meg i speilet ved siste tannpuss. Den høyre armen ville liksom være med på moroa og flagret usikkert opp og ned og frem og tilbake mens den venstre gjorde jobben. Hånden gjorde gripebevelglser og jeg fikk se med egne øyne hvor innarbeidet tannpussbevegelsene mine er. Ikke rart at det er mer enn hånden som har stivnet i et mønster den ikke kommer ut av.

Jeg så ut som en sprellemann med rabies.

Hvis alternativet til mine daglige doser is og kokosboller er spastiske lemmer, vet jeg jammen ikke helt hva jeg foretrekker. Men jeg har ikke tenkt å gi opp så fort. Det kan jo i og for seg tyde på at viljestyrken er i ferd med å sige inn. I hjernen, eller hvor den sitter.

Hjernen er ikke en muskel, likevel påstås det at den kan trenes. Men om MIN hjerne kan trenes, er likevel ikke sikkert. Armene mine kan for eksempel ikke trenes. Det kan en personlig trener på Elixia bevitne. Jeg løftet mindre og mindre for hver uke som gikk og til slutt greide jeg knapt å løfte en brødskive opp til munnen.

Og det ser jo ikke særlig stilig ut når man må bøye seg ned mot tallerkenen for å få i seg maten. Grevinnearmer (du vet sånne underarmer som beveger seg med naturkreftene) er heller ikke stilig, men jeg satser på at det blir moderne eller at de til slutt blir så store at jeg kan bruke dem til glideflyvning og basehopp. Det hadde vært kult.

"Ekorn-drakt, sier du? Å, nei. Jeg har min egen oppdrift."

"Se jeg flyyyyyyyyr!" (flapp, flapp, flapp)
Men man må jo se fremover. For det første har jeg litt tro på den der viljestyrke/tannpuss-treningen og for det andre har det jo allerede vist seg nyttig ettersom blødende tannkjøtt ikke akkurat innbyr til fråtsing i fryser og kokosbollebutikker. For det andre har jeg løsningen på grevinnearmproblematikken om det skulle vise seg at jeg ikke får bruk for det når jeg skal hoppe fra Kjerag (eller et annet fjellplatå jeg ikke aner hvor er). Alt kan opereres.

Man finner virkelig alt på dette internettet. Her fjerning av overflødig armfett; fig 1 og 2.
Det skal gå greit.

Med litt mer tannpuss og medfølgende viljestyrke, kan jeg greie det lille inngrepet selv. Ikke noe problem for en som både har kjøkkenkniv, nål og tråd og en liten støvsuger som fjerner det overflødige fettet. Ekstra støvsugerposer har jeg også. Og en soleklar S i håndarbeid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar