Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 2. mars 2013

Med Jahn på hjernen

All den tid jeg våknet med Jahn Teigens "Du er en sensasjon!" på hjernen, hadde jeg håp om at dagen skulle bli sensasjonell. Med Teigen på repeat jobbet jeg litt, dusjet, spiste og kledde meg for å møte verden med alt den kunne by på.

Klokken er snart tre. Jeg har kranglet litt med en butikkdame og spist meg kvalm på snop. Med andre ord: en helt usensasjonell lørdag.

*

Jeg må forresten si meg totalt uenig med Teigen når han forteller alle at de skal tro på seg selv og være den de er. Hun der damen i butikken, bør tvert imot prøve å endre seg betraktelig. "Det er jeg som får problemer," gjentok hun tre-fire ganger da jeg sa at jeg gjerne ville ha tilbake pengene på det jeg akkurat hadde kjøpt. "Ja, men det er jeg som er kunden," sa jeg.

Hadde hun enda sagt imot meg der! Motargumentet lå jo helt opp i dagen! For hvis jeg fikk tilbake pengene, var jeg jo ikke kunde lenger. Jeg var nære på å fortelle henne hva hun burde ha sagt, men et så raust menneske er jeg ikke.

Etter det personlige nederlaget (hadde jeg bare presset henne litt mer, hadde jeg nok greid det), gikk jeg inn i nabolagets nyeste (og hippeste; MYE betong og veldig kult innpakkede produkter) godterisjappe. Der selger de danske fløteboller med marsipanbunn. Bedre blir det ikke.

Men hadde de flere fløteboller igjen? Nei. Selvsagt ikke.

Jeg ble så lei meg at jeg trøstekjøpte et par karameller og litt sjokolade. Da jeg kom hjem, var det bare en firedel igjen:


Jeg spiste litt til, selv om jeg begynte å bli litt småkvalm. Vi skal spise skrei senere i dag, og skreien smaker best hvis man ikke er så kvalm.

For å gjøre ting litt vanskelig for meg selv, skjøv jeg all sjokoladen ned i skrivebordsskuffen min. Den er litt tung å få opp, og dessuten nokså skummel:


Jeg er imidlertid sterk og uredd, så det hjalp ikke så mye.

*

Tilbake til Teigen og andre som mener at man er god nok som man er. Ser de ikke at dette er en budskap som vil sende oss tilbake til steinalderen på et par generasjoner? Hva om du hadde vært fornøyd med deg selv som fireåring? Da hadde du gått med parkdress, ment at pølser var det beste i verden og ventet med lengsel og smerte til barne-tv startet klokken 18.

Eller hva hvis du fremdeles hadde vært en ufordragelig 17-åring? Gud forby!

Nei, du har en plikt til å utvikle deg. Til å bli bedre. Til å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted når du drar enn den var da du kom.

Hvordan du gjør det er opp til deg.

2 kommentarer:

  1. Forsåvidt enig, men av og til kunne jeg ønske jeg var to eller fireogethalvt som er to aldersgrupper jeg har tett kontakt med. Av og til virker det fint å bare sette seg i en søledam og plaske litt. Enda bedre enn å være fireogethalvt, virker det å oppføre seg som fireogethalvt. Hvis noe går meg i mot på jobb, kan det jo være fristende og bare hive meg ned på gulvet, sparke og hyle av mine lungers fulle kraft til jeg får det som jeg vil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når du sier det sånn ... :-) Husk at når man er voksen kan man gjøre akkurat hva man vil, så lenge man tar konsekvensen av det. For eksempel: I dag har jeg spist Dumle til middag og er så kvalm at jeg må sitte HELT stille. (Ja, jeg kommer nok til å gjøre det igjen.)

      Slett