Jeg har nektet i lang tid. "Vær så snill, Birgitte," har han bedt, men jeg har sagt tydelig nei.
"Jeg blir så bustete på håret!" har vært mitt fremste argument, dernest at jeg er redd for å bli skadet.
"Jeg lover å ta det sakte og forsiktig," har han sagt, men jeg liker det jo egentlig litt rått og brutalt.
*
Han vil gjøre det når det er lyst, jeg vil helst gjøre det i mørket, men i dag - i strålende sol - sa jeg endelig ja.
"Ta på deg minkpelsen, er du snill," sa han og unnskyldte seg med at det var for at jeg skulle holde meg varm. "Kanskje du skulle ta på deg en lue også?" sa han med et smil. Perverse fyr. Pels og lue? Jeg vil ikke bli sett død med lue. Men jeg ga meg. I dag var det han som skulle få viljen sin.
"Må det være noen som ser oss?" spurte jeg tynt. Han svarte at han likte å gjøre det i full offentlighet og at hans erfaring var at det var vanskelig å unngå.
*
Jeg hadde det helt fint en lang stund. Det skal jeg innrømme. Det kilte i magen et par ganger også, faktisk. Men jeg kunne klart meg uten muntre tilrop og wow-ing fra tilskuere. Det går en grense.
Grensen min gikk ved countrymusikk, skulle det vise seg.
"Stopp!" skrek jeg. "Nå vil jeg ikke mer!"
Han gjorde som jeg sa. Han bøyde seg ned mot kneet mitt og byttet kanal på bilradioen.
Det var årets første Corvette-tur. Det kan hende jeg gjør det igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar