- Har dere snus?

Vi var på vei til hytta. Det var fredag kveld og jeg hadde brukt tiden langs E18 til å argumentere for en lett, enkel middag. Nå er det jo min mann som lager den, så jeg sto ikke så hardt på argumentene. Den som lager maten må tross alt ha siste ord.

Nærbutikken vår har åpningstider og vareutvalg av internasjonal klasse, så hvis du absolutt må ha en blodig biff klokken ti om kvelden, så er det i alle fall ikke Meny på Tolvsrød som hindrer deg. Med mindre det er søndag, selvsagt. Min mann er en mann som ofte kan tenke seg en biff såpass sent. Han er en ekte mann på så mange områder.

*

Og når jeg sier "ekte mann" så kan du tenke i retning av macho. Ikke neandertaler-macho, nødvendigvis, men han er den typen mann som passer på sin kvinne og som hadde jaktet viltet selv hvis ikke han hadde hatt det så travelt. (Med for eksempel å tjene nok penger til å gi sin kvinne en skikkelig bursdagspresang. Nå er det ca tre uker igjen, for øvrig. Ta notater.)

Vi entret den enorme butikken i ni-tiden. Jeg husker det godt, for han så TV2s nyhetssending på mobilen mens han gikk og sa "Jeg vil ha biff. En blodig, stor biff!" Han trillet handlekurven også. Jeg føler meg alltid som en tilskuer når vi handler mat. Jeg spør om det er noe jeg skal hente, men han ser bare på meg med et glassaktig blikk og sier at han kan finne det selv.

*

Da matsankingen endelig var over, gikk vi til kassene. Det er enormt mange kasser på Meny Tolvsrød, og vi kunne velge og vrake for i ni-tiden en fredagskveld har folk som regel andre ting å gjøre enn å handle inn mat til helgen.

Det satt en gjeng med 17-årige jentunger og ventet med lyseblått blikk. Vi styrte inn mot den kassen som var nærmest til isdisken, for der hadde vi avsluttet den raske runden. Det er virkelig sant at man ikke skal kjøpe mat når man er sulten, men du er ille ute hvis du ikke gjør det, for da kan du faktisk - i verste fall - dø. Av nettopp sult.

*

Jeg får heller ikke lov til å ta maten opp fra handlevognen og opp på rullebåndet. Han mener at man kan få vondt i ryggen av all bøyingen i feil vinkel. Og det kan man faktisk. Noen blir nødt til å finne opp en enklere og mer ergonomisk måte å gjøre det der på.

Jobben min er å betale mens han pakker i poser. Vi har felles økonomi, så det er ikke på noen måte urettferdig.

I det jeg betalte, lente han seg over mot jentungen bak kassen og sa:

- Dere har ikke snus, vel?
- Jo, selvsagt! svarte hun blidt.
- Har dere Skruf ekstra sterk?
- Sånne små greier? Ha, ha, da regner jeg med at det ikke er til deg, i alle fall, sa den søte, lille engelen.

Som gjorde helgen min helt perfekt.

Min mann, machoen, bruker femi-snus. Og det tror jeg at jeg har minnet ham på cirka førti ganger denne helgen.