Back from the future

Dagen startet med at jeg fant to nye rynker. Det er ikke så oppsiktsvekkende, men at rynkene er så dype at jeg fant et øyevippehår på bunnen i en av dem, er helt nytt.

Etter en nokså tøff start, så jeg derfor frem til en hyggelig kveld: en familiestund foran TV'n.

Vi zappet oss frem til kanalen Viasat 4 og filmen X-men. Det var mot min manns stemme, men siden jeg har trippelstemme og siden bikkja ikke har stemmerett, ble det mutanter som kjemper i en "ikke så fjern fremtid".

- Se på Halle Berry og hun andre der! De har grått hår, sa jeg, og understreket: - Og dette er I FREMTIDEN!

Grått hår = veldig kult, og ikke gammelt i det hele tatt

Jeg mener fremdeles det at både jeg og Berrys rollefigur har grått hår holder som bevis på at jeg er innovativ og svært tett opp til en superhelt. I massevis, holder det.

- Du er "back from the future", fastslo min mann og løftet vinglasset. Og sånt gjør meg alltid litt mistenksom. Man skal slippe å drikke seg til mot for å si noe til kona. Det man ikke tør å si i edru tilstand bør være usagt.

- Hva mener du med det? spurte jeg og merket at min sønns oppmerksomhet ble rettet mot oss. Det kan ha vært noe med tonefallet mitt.

- Jeg kan se det på ørene dine, sa min sønns far.

- Oh, no you didn't, sa min sønn. Han var så imponert at han snakket engelsk. Det er en ungdomsgreie.

Jeg ventet på at min mann skulle si noe pent for å gjøre det godt igjen.

- Det er ikke det at de er så store, men de er så spisse, sa han. Mitt barns helt og nattens festmåltid for områdets mygg.