Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 20. august 2013

Kjære Magnus

Kjære Magnus, min førstefødte,

Egentlig burde det vært meg som ble feiret i dag. Det var tross alt jeg som for 22 år siden i dag gjorde jobben. Innspurten, så og si. Etter noe som virket som et vondt år. Men siden jeg er en god del rausere enn det du kanskje fikk inntrykk av da du var tenåring, er det greit: Gratulerer med dagen, pengene er på vei inn på konto.

Jeg har mye å takke deg for. Igjen: det ville vel være mest naturlig at du takket meg, men greit. Først av alt vil jeg takke deg for at du bare veide 4,6 kilo da du bestemte deg for å bli født. Ganske nøyaktig etter ti måneder og 23 og en halv time. De siste timene var noe for seg selv. Det synes jordmødrene på Haukeland også. Alle tre skiftene.

Jeg var brennsikker på at du skulle komme ut 20. juli, og legen min veddet på 12. juli, men du lurte oss begge, gitt. Du har vært en smarting siden du var et foster.

Sønn og mor i London, august 2013

Jeg er stolt av deg. Det håper jeg du vet. Selv om jeg ikke skjønner bæret av derivat-teorier, så er det spennende å høre deg fortelle, og hvis jeg lurer på noe innenfor kjemi, fysikk, matte eller biologi, er det deg jeg sender en mail. Du er i tillegg til å være svært kunnskapsrik, en god pedagog. Og hvis jeg skjønner det, skjønner de fleste det. Unntatt derivater.

Jeg slår deg på ett område. Norsk. Der er du rett og slett pinlig dårlig. I alle fall i lys av at jeg er språkkonsulent. Men det er jo fint at du kan spørre meg til råds om noe. Jeg skulle bare ønske du hadde gjort det oftere. Men nå bor du i England, så norske språkråd er ikke det du trenger mest av.

Jeg er stolt av at du har reist ut. Det burde jeg også ha gjort, men jeg hadde så mye hjemlengsel at selv det å flytte til Lillehammer føltes som en måneferd. Heldigvis klippet du båndene selv, for jeg hadde aldri hatt mot til å gjøre det.

Du har integritet. Du er ubestikkelig. Hold på det. Ikke la noen eller noe få deg til å gå på akkord med det du innerst inne vet er riktig.

Det er det eneste rådet jeg har til deg i år. Bortsett fra å slutte med særskriving av ord som skal være sammensatte, selvsagt.

Mamma

Haukeland sykehus, Bergen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar