Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 28. mai 2016

Først i køen

IQ-tester kommer i mange former, men hvem skulle trodd at et helt normalt apotek i Tønsberg skulle bevise en gang for alle at jeg er under middels smart?

"Trekk kølapp for resepter" sto det på en skjerm. Skjermen var illustrert med en stor grønn knapp og en stilisert finger viste hvordan man skulle bruke sin egen finger for at en lapp med et nummer på skulle komme ut av kølappmaskinen.

Om jeg hadde hatt plunder med å forstå denne enkle instruksjonen, kunne jeg bare sett på damen som sto foran meg og gjorde alt etter boken. Hun la fingeren på skjermen og rasket med seg lappen som kom ut. Nummer 033 sto det på hennes.

*

Jeg la min finger på den grønne delen av skjermen og ventet. Det er ingen overdrivelse å si at det ikke skjedde en dritt.

Jeg la to fingre på skjermen - vel vitende om at jeg har tynne, rare fingre. To av mine fingre tilsvarer én normal finger.

Det skjedde fremdeles ikke noe. 

Etter at jeg hadde prøvd samtlige fingre på begge hender både alene og sammen med én eller to andre fingre, sa jeg "Kan det være noe galt med denne, tro?" ganske lavt. Til meg selv, nærmest.

*

Men siden jeg hadde stått såpass lenge foran denne svikefulle kølappskjermen, og siden det var fem andre kunder bak meg, viste det seg at det allerede var flere som hadde stått klare til å bryte inn ved første tegn på at jeg hadde begynt å gi opp. To ansatte styrtet til. Den ene la fingeren sin på skjermen - nøyaktig slik jeg hadde gjort det - og ut kom lappen med 034 på.

Jeg gikk rett til kassen. Samtlige apotekere var ledige. De hadde hatt en stund på seg til å få bort køen.

*

- Det tok da veldig lang tid, sa min mann da jeg møtte ham utenfor. - Var det kø?
- Ja, men den var bak meg, sa jeg og fortalte om utfordringene jeg hadde med å få skjermen til å reagere.

- Antakelig har du for dårlig blodomløp i fingrene, sa han og det var faktisk noe av det smarteste han har sagt innenfor et tema som kan katalogiseres som kropp/medisin.

Dette er altså den samme fyren som helt oppriktig trodde at mennesker har to mager (én til drikke og én til mat), som var overbevist om at menn har ett ribben mindre enn kvinner (Gud tok et ribben fra Adam og lagde kvinnen, remember?) og som fremdeles nekter for at kvinner har adamseple.

Til å være kritisk til Bibelen og andre historier man ikke kan bevise, er han merkelig preget av det han lærte på søndagsskolen.

- Det er faktisk mulig du har rett, sa jeg anerkjennende. - Kanskje jeg er litt død?
- Nei, du er bare en kald fisk, sa han.

Og det er faktisk det peneste han har sagt til meg på flere uker. Hvilket jo er nokså sørgelig.

*

Da vi kom tilbake til hytta, trøstet jeg meg med Whiskey. Hunden vår, Whiskey. Ikke den som er på flaske.

Jeg tok ham på fanget og gråt litt i pelsen hans. Det likte han ikke noe særlig, og ga tydelig uttrykk for at jeg fikk riste av meg selvmedlidenheten hvis han skulle gidde å bli klødd på magen.

Så da klistret jeg på meg et smil og foreviget oss.

- Ok. Hun skal få ett bilde siden hun sutrer sånn.

- Faen, a. Fortsetter hun å knipse?

- Nå gidder jeg snart ikke mer. Men hey! Vi likner!

- Ha, ha, ha! Vi likner kjempemye!

- Jeg ler meg ihjæl! Se på det trynet! Snakker om snerpete.

- Hun sa at jeg skulle få ost hvis jeg gikk med på ett bilde til.

- Jeg har gjort jobben min, kjerring. Få ost!

- Slipp meg! Din gale torturist. OST! NÅ!

2 kommentarer:

  1. Selfiene.... ett ord: PRICELESS! Særlig "
    - Jeg ler meg ihjæl! Se på det trynet! Snakker om snerpete"

    SvarSlett