Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

fredag 8. september 2017

Birgitte 2.0

Det er på tide å bli et bedre menneske. Birgitte, versjon 1.0, skal oppgraderes til versjon 2.0 og målet er å bli en vennlig sjel i et slankt legeme.

Etter nyttår (legg merke til den manglende konkrete tidsangivelsen) skal jeg bli raus og snill, for det har moren min sagt at jeg må. Hun mener at det er bedre å være raus og snill enn mistroisk og angstbitersk, og jeg tenker at det i alle fall ikke er en fest å være så skeptisk til mine medmennesker som jeg er, så jeg er villig til å prøve.

Å bli raus og snill når det er så mange idioter som går fritt rundt, er ikke enkelt. Jeg øvde meg søndag i forrige uke, og det gikk sånn passe, vil jeg si.

Nei, takk. Jeg ønsker meg ikke kjede til jul.

Søndag var ikke tilfeldig valgt. Vi skulle reise hjem fra ferie, og jeg tenkte at en sånn blanding av mennesker som en flyplass tilbyr, måtte være ideell for å teste ut mitt nye jeg.

Akkurat det var riktig.

Der nede er Syden

Det gikk skeis allerede i innsjekkingen. Men hvor tålmodig er det normalt å være når de som står foran deg i køen bestemmer seg for å pakke om tre store kofferter mens de står foran skranken? Hæ?

Er det for eksempel helt unormalt å gå bort til dem og anmode om at de viser frem skittentøyet sitt et annet sted? For eksempel ikke foran folk?

Jeg mener det er innafor å si ifra. Jeg mener til og med at det er innafor å hoste "IDIOT!" ganske høyt. (Prøv selv. Det er ikke enkelt å ha god diksjon samtidig som man hoster, men med trening går det fint.)

De to amatørene (prøv også å trene på å hoste "amatør") var dessuten så små og tynne at jeg så det som min misjon i livet å stille de to spørsmålene hele køen helt sikkert tenkte på:
1 Hvordan klarer to fliser som dere å løfte disse digre koffertene?
2 Siden klær i størrelse hagegnom nødvendigvis ikke kan ta så stor plass - hva i all verden skal dere med alt dette?

Dessverre ble jeg holdt tilbake med fysisk makt da jeg nådde grensen for hvor mye innestengt irritasjon kroppen min klarer å holde inne, men de to pinnedyrene skjønte godt hva jeg ville frem til.

*

Det er ikke av hensyn til verdens pinnedyr jeg vil bli en bedre utgave av meg selv. Nei, da. Det er kun for min skyld. Å irritere seg over idioter gjør 1)vondt, og 2) man blir stygg.

*

Jeg skal ikke kjede deg med alle jeg ønsket å irettesette (eller slå hardt) på min vei tilbake til landet, men la meg gi deg noen tips som gjør hverdagen enklere for alle som er på tur:

1 Vær forberedt i sikkerhetskontrollen. Det kan umulig komme som en overraskelse på deg at du tok på deg belte da du kledde på deg i morges, og helt siden 2001 har det vært upopulært å ha med skarpe gjenstander og væsker.
2 Når du ser en rød linje med teksten "stå bak den røde linjen" rundt bagasjebåndet i ankomsthallen, så stå bak den røde linjen. Ikke foran.
3 Send kofferten din hvis den er større enn den håndbagasjen du har lov til å ta med deg.
4 Vask deg og klærne dine før du skal på tur, og hold håret ditt nærmest mulig hodet ditt når du sitter i flysetet. Du tror kanskje du ser ut som en reklame for eple-sjampo, men du ser ut som du har lus som holder på å kveles i de fettete tjafsene dine.

*

En annen grunn til at jeg vil oppgraderes til versjon 2.0, er at jeg vet at karma eksisterer. På ordentlig.

Beviset på at karma har meg på svartelisten, mener jeg å ha nå. For i et anstrengt forsøk på å oppgradere kroppen - det vil i praksis si å slutte å spise og drikke alt som smaker godt - ble jeg en brødbaker.

To ganger har jeg elegant slengt sammen en røre og tatt velduftende, gylne brød ut av ovnen etter en time. Den tredje gangen var jeg blitt så høy på meg selv at jeg ikke gadd å sjekke oppskriften, og resultatet var to beinharde brød som manglet tre av seks egg og en desiliter olje.

Den fjerde og muligens historiens siste gang, aner jeg ikke hva som skjedde, men la oss si at resultatet ikke lar seg overtale til å komme ut av brødformene, og at de smulene jeg klarte å grave ut ga magesmerter bare dårlig karma kan gi.

Planen om nystekte brød gikk i vasken

Jeg ble deprimert og grinete da jeg fant ut at bakverket ikke ville slippe formene selv etter å ha stått i vann over natte.

- Hva faen er det du vil fortelle meg, Karma? spurte jeg ut i luften.

- Det er deg, svarte Karma.

Jeg hostet et tydelig "dust".

Karma lot meg få et støvkorn i halsen så jeg faktisk måtte hoste til jeg brakk meg.

- Men i svarte, da Karma, sa jeg mens tårene spratt, hva er det du vil?

- Det er deg, sa Karma igjen.

Og da skjønte jeg det. De klumpete, uspiselige restene som nektet å slippe formene er meg! Det er som å se meg hver eneste morgen. Birgitte 1.0 er en uformelig, mannevond deigklump som sutrer over å måtte forlate sengen.

Spørsmålet er om Birgitte 2.0 kommer til å være så mye bedre eller om jeg bare skal vente på at versjon 10.0 blir tilgjengelig.

2 kommentarer:

  1. tydelig noe feil i koden, råder deg til å avvente oppgradering inntil betaversjonen er skikkelig testet.

    Prøv igjen om en måned eller to?

    SvarSlett
    Svar
    1. En liten utsettelse kan ikke skade 😄

      Slett